Torsdag

Torsdag forrige uke bestemte jeg og mannen min for å ta en oss en velfortjent lunsj date. Mannen min jobber frilans som arkitekt, og er på mange måter sin egen sjef. Veldig herlig når man plutselig får et påfunn som dette, siden jeg er i foreldre permisjon.

Vi har lenge villet besøke Colonialen kafe og brasserie på Litteraturhuset i Bergen. Så vi tok oss dit, utstyrt med både barnevogn og paraply.

Brasseriet er kun åpent for middag etter kl. 16:00, så det ble kafe på oss denne gangen. Den deilige kaffelukten slo i mot oss da vi kom inn, og det var generelt sett veldig godt stemning. Jeg poset med et glass vin, men egentlig drakk jeg ingenting siden jeg både ammer og kjørte bil.

Processed with VSCO with f2 preset

Jeg spiste et nydelig smørbrød (surdeig) med prosciutto og pecorino. Nydelig. Mannen min gikk for hjemmelagde pølser med potetmos. Like godt.

IMG_3575

Freya våknet (så klart, når man trenger at hun sover), så vi kunne ikke bli til dessert. Hun hadde fremdeles behov for å sove og sutret litt, så vi gikk ut på brosteinen i byen hvor hun sovnet igjen på magisk vis. Da gikk vi til Colonialen i Strandgaten (delikatesse butikken/kafe) og bestilte oss en capucchino og en sjokolade brownie hver, mens Freya sov i vognen rett utenfor. Brownien var skikkelig mektig og god, med sterk sjokoladesmak, og et dryss av havsalt.

IMG_3577

Etter det, holdt vi hender gjennom en regnfull by, før vi satte kursen hjemover igjen. Vi hentet to-åringen i barnehagen og kjørte hjem for å kose oss. Det hadde begynt å styrtregne på veien hjem, og siden det var så guffent ute hoppet jeg like gjerne i pysj buksen når jeg kom hjem. Altså, finnes det noe herligere enn det?!

IMG_3580

En kjempefin ettermiddag!

Moderskapet

Nå er Freya straks 4 uker gammel. Tiden har flydd. Det er selvsagt godt at hun vokser, men samtidig er det bittersøtt, som om hver dag hun er i verden er et steg bort fra fødselen, fra det store og magiske øyeblikket hun kom til oss, og jeg er redd for å glemme det, redd for å miste grepet om den magiske dagen, tirsdag 15 november, når jeg holdt henne inntil meg for første gang. Når jeg lå der i sengen på fødestuen, i stillheten som råder etter en fødsel, og så lyset skifte form der utenfor vinduet, gli mot mørket, november mørket, og jeg sa til mannen min “tenk at det bare er vi i hele verden som vet at hun er født”.

Første gang jeg fødte, var det som om år null startet der og da, og livet mitt før Odin ble til en eneste stor tåke i sinnet mitt, alt som betydde noe var at han endelig var her. Jeg hadde ikke trodd andre gangen skulle ha samme effekt, men så skjedde det noe magisk i det Freya ble født. Som om hver fødsel gjør meg ny, fordi disse små gjør meg til så mye mer enn jeg noen gang har vært uten dem.

Den første morgenen med Freya i verden, når jeg satt på barselavdelingens spiserom, så jeg opp på Ulriken som var helt opplyst i blå farger i vintermørket, og tenkte at “dette, det er det vakreste stedet på jord”, med henne sovende ved siden av meg i sin lille trille-seng, og brannen jeg hadde i hjertet da, bare ved tanken på henne, og to-åringen som skulle hente meg samme kveld, var ulikt noe jeg har kjent før i hele mitt liv. En kvinne smilte til meg fra andre siden av frokostrommet, kanskje hun så det, brannen i hjertet mitt, kjærligheten i blikket mitt. Jeg var ny nok en gang, og alt har skjedd her, under foten av Ulriken, og fjellet vet det ikke engang.

Alt inni meg, hver eneste celle og hver tanke, faller til ro i møte med moderskapet.

img_1323

Freya

Freya kom til verden tirsdag 15 november, kl. 14:38. En dag over termin.

Vi hadde ankommet kvinneklinikken om natten, det regnet masse slik det ofte gjør i midten av november, og fra fødestuen hadde vi flott utsikt over den regnfulle natten i Bergen by. Alle lysene fra husene i byen skinte mot fødeavdelingen. Litt magisk, nesten.

Natten ble til dag og det ble sakte, men sikkert lyst ute. Regnet lavet ned utenfor, riene kom tettere.

Rundt lunsjtider åpnet imidlertid himmelen seg, og blå himmel kom til syne. Jordmor åpnet vinduet, det var hele 11 varmegrader ute. Frisk, nesten vårlig luft åpenbarte seg inne på fødestuen. Solen tittet frem mellom by-fjellene. Byen lå badet i lys, midt i november.  Jeg så ut og fikk følelsen av at et mirakel var rett rundt hjørnet.

Freya kom til verden ikke lenge etterpå, og fikk umiddelbart ligge på brystet mitt.

Gleden er så stor, takknemligheten enorm og hjertet, ja, det så fylt av kjærlighet at det nesten brister.

img_2452

 

 

The weekend

Ohhh weekend, why must thy go so fast…..

Søndags kveld er her igjen, men det er ok, for nå begynner jeg nemlig den siste uken min på jobb før mamma permisjonen begynner på fredag!

Helgen kan summeres opp i mat, masse mat. Vi har laget deilige middager, enda bedre frokoster med surdeigs brød fra Colonialen i Bergen by og deilig kaffe fra vår beste venn, espresso maskinen fra Temperato.

Vi har vært på lekeplassen med venner, laget deilig lørdags pizza, sett på Sauen Shaun og Thomas toget, tegnet, lekt med togbanen, lest avisen, og bare kost oss, masse, masse.

Høsten er egentlig ikke så verst, altså.

img_2065 img_2076 Processed with VSCO with f2 preset Processed with VSCO with m3 preset

 

 

norwegian food

It recently dawned on me, whilst on holiday in Norway, how much Norwegians love their food! The specialities are endless: fresh bread with liver pâté, pasta salads with shrimps, fish! fish! and fish! salmon, cod, meatballs and “komler” (potato balls with salty meat and sausage), cured meats, brown cheese, black coffee, waffles and the list goes on. As we sat in a small town near the coast, about 35 km south of Bergen, enjoying ourselves a serving of traditional fish soup, Matt started thinking about how the small cafe serving traditional Norwegian foods & snacks could re-invent itself into something much more interesting and profitable. ‘This fish soup’, he said, ‘is pretty average.’ ‘How about some more interesting dishes, like a tasty pasta dish, a delicious curry or at least something a bit more interesting? This business could do really well.’ Like any other Melburnian, he believes interesting is better than traditional. That garlic and onion should form part of everything you cook. That wine is better than water (well hey, I’d have to agree on that one!!)

komle

Thing is, after careful consideration, I realised Norwegians love their food just like the Italians love their pasta. Like the Chinese love their ducks. The Norwegian cuisine might look dull at a first glance, and let’s face it, you are lucky if you even get some salt & pepper in your fish soup! However it is what it is, and every time I’m there I seem to scoff down those fish cakes like there is no tomorrow. I eat bread for breakfast AND lunch, sometimes even dinner. I emerge myself in ‘lefser’ & waffles & brown cheese (the latter has yet to be approved by the French as cheese, but I’m not one of those who judge a cheese by its smell). I sip black, filtered coffee like it’s something I do every day anyway, and I like it (however I also think it could be about time to start importing some more espresso machines over there!). Then there’s ‘rekesalat’, that shrimp coleslaw you slap onto fresh bread. Not for beginners necessarily, but all in good time. Just getamungstit.

So in reality, the Norwegian cuisine isn’t weird or dull. It’s just….Norwegian. And while it ain’t breakfast 638 ways, I still have a big place in my heart for it.

kaffe og vaflr