Mandag

Uken startet med en telefon fra min fine søster. “Vil du være med på fjelltur?” JA!

Jeg tok Freya med meg i bæreselen og møtte henne. Vi gikk verdens fineste tur, i sol og god temperatur, til Fossevatnet og videre over Vassberget. Utsikten fra Vassberget var helt enorm!

Jeg følte meg sterk og flott på toppen! Har ikke gått en så hard tur siden før jeg ble gravid med Freya.

Vi byttet på å bære Freya, siden den siste etappen opp til Vassberget var ganske hard.

Jeg blir så inspirert når jeg er ute i det fri. Stillheten, luften, alle de grønne markene og skråningene nå som det er vår. Jeg blir helt euforisk og full av livsgnist! I tillegg er det så godt å få bruke kroppen i terrenget.

Jeg følte meg takknemlig og glad for for at jeg bor akkurat her, i Nordhordland. For at det er så vakkert rundt meg, og for at jeg har tilgang til alt dette helt gratis. Det er jo bare fantastisk.

Virkelig verdens beste start på denne uken!

2 uker

I dag er det to uker siden begravelsen til mormor.

Den dagen var det så kaldt ute. Vinden var så kraftig og sur da vi stod utenfor kirken, og det snødde etterpå under minnestunden.

Det var liksom vinter enda, selv om det nærmet seg slutten av april.

I dag, 2 uker senere, er det 17 grader ute. Jeg har sittet i solen og lest avisen på terrassen, mens Freya har sovet under myggnettet i vognen sin.

Jeg går med shorts og t-skjorte.

Vi har kjøpt inn engangsgrill og pølser som vi skal bruke på et fint sted i løpet av helgen.

2 uker.

Det var alt som skulle til.

Tenk om hjertet kunne heles like fort som årstidene skifter.

 

 

 

Kvinneguiden

I dag kan du lese mitt innlegg om hvorfor jeg dro til Australia som 19-åring, og hvor vanskelig det var å ta avskjed med familien min, her !

Fredag

Av og til har man skikkelig fine dager i mamma permisjon.

Som i går.

Solen skinte og jeg tok begge barna med i søskenvognen og gikk til barnehagen. Fuglene kvitret, luften var vårlig.

Etter at vi hadde levert O i barnehagen, tok jeg vesla med meg på tur rundt en skogs-løype like ved. Det var rolig og fredelig der, og jeg bare nøt å være i bevegelse, og å få bruke kropppen.

Vesla sov søtt i vognen.

Etterpå gikk vi hjemover via senteret. Jeg kjøpte grove rundstykker og godt pålegg fra meny som vi tok med oss hjem.

Plukket med meg dagens avis fra postkassen. Jeg har helge abonnement på Bergens Tidende, hvilket betyr at jeg får e-avis alle dager, men papiravis fredag og lørdag. Elsker virkelig papiravisen, altså.

Vesla våknet, jeg kokte te, dekket bordet for en.

Etterpå koste jeg masse med jenta mi, som er så fin og våken nå, og som vokser så alt for fort.

En fin fredag, på vei inn i våren.

 

Mormor

Jeg mistet mormoren min for snart 3 uker siden. Sorgen har vært så lammende, så bunnløs. Den ruller innover meg som bølger, og hjertet mitt føles tungt i brystet.

Sorgen har vært så vanskelig å uttrykke. Den sitter mest som en stein i magen og et sår i brystet. Den finner ikke alltid ord, den klarer ikke alltid gjøre noe konstruktivt. Den har bare tårer. Massevis med tårer.

Mormor var 83 år, men en utrolig sterk dame. Hun har overlevd så mye i sitt liv. Krig, hjerteinfarkt, slag, kreft, diverse operasjoner. Derfor forstod jeg ikke at det var siste gang jeg pratet med henne, når jeg stod der ved sengen hennes på legevakten dagen før hun døde. Jeg forstod ikke at det skulle bli siste gang øynene hennes smilte mot meg, at det var siste gang jeg skulle få høre stemmen hennes. Jeg var helt sikker på at hun skulle komme seg gjennom dette også.

Sjokket var stort når jeg dagen etter fikk telefonen om at hun var død. To timer senere satt jeg igjen ved sengen hennes på legevakten, denne gangen holdt jeg hånden hennes som ble kaldere og kaldere, og gråt mot de blafrende stearinlysene som stod på nattbordet.

Alt føltes uvirkelig. Hun kan ikke ha gått bort. Ikke nå. Ikke slik. Ikke uten et farvel.

Jeg har tenkt mye på hvor utrolig heldig jeg er som har hatt en mormor. Og hvordan vi ofte ikke forstår hvor heldige vi er før personen er borte. Jeg ser tilbake på bilder av ett-årsdagen til sønnen min. Da var hun her, i stuen hos meg, pent kledd og med leppestift. Hun vil aldri få komme i ett-års dagen til datteren min.

Vi var så heldige. Og nå er hun borte.

Å miste en mormor er så sårt. Hun er kvinnen som bar frem min mor, som igjen bar frem meg. Det er så nært. Mormor er en kvinne i alle leddene av kvinner, som skaper verden. Å miste henne, og å akseptere at livet hennes er over, er så utrolig vanskelig.

I ettertid er det så lett å klandre seg selv. Jeg skulle besøkt henne mer, ringt henne mer, jeg skulle sagt til henne at jeg var glad i henne når jeg så henne på legevakten dagen før hun døde. Listen av ting jeg kunne sagt og gjort er endeløs.

Men jeg vet samtidig at hun vet at vi elsket henne. Og at vi synes hun var den fineste mormoren noen kunne tenke seg.

Jeg er så glad jeg tok dette bildet på 83-års dagen hennes, i romjulen 2016. Her er fire generasjoner kvinner representert; mormor, mamma, meg og min datter.

 

Post påske

Da var det tilbake til hverdagen etter påskeferien. Jeg har frysen full av hot coss buns som jeg lagde 2. påskedag. Det er krydderboller fra England, som jeg spiste masse av da jeg bodde i Australia. De blir gode å ha til kaffekoppen på formiddagen nå fremover. Her er forresten min oppskrift på hot cross buns (de kan jo lages når som helst på året, trenger ikke bare være påskekos).

1 kg hvetemel

50 g fersk gjær

100 gram sukker

100 gram smør

1 ts kardemomme

1 ts kanel

1/2 ts nellik (malt)

1/2 ts muskat (malt)

1/2 ts ingefær

1/2 ts salt

Skallet fra en appelsin

Elt godt i kjøkkenmaskin i 10 minutter

Ha i 200 gram grovhakket sjokolade til slutt, elt i 2 minutter til

La heve i 60 min på et lunt sted

Del opp i like store emner og rull til boller, ha på brett

La etterheve til dobbel størrelse, pensle så med egg

Stekes ca. 8 minutter på 200 grader

Et voila

NB: de originale bollene har et hvitt kors  over seg, laget av mel og vann. Da dette ikke er essensielt for smaken skyld, så kan det lett sløyfes (hvilket jeg har gjort).

Server gjerne varme, med bare smør, eller med en snei brunost på.

 

 

Typisk mamma liv

Å ligge i sengen på soverommet klokken 12 på formiddagen, skrubbsulten, men kan ikke finne meg noe mat fordi en 4 måneder gammel baby sover i en vogn på kjøkkenet (impuls handling som man senere finner ut at kanskje kke var så lurt likevel).  To-åringen ligger på sofaen og sover, utslått etter 6:30 starten på dagen, fremdeles i pysjen, og jeg ligger musestille her nede i sengen min, livredd for å vekke noen av de da det er så herlig stille i huset og jeg vurderer å ta meg en power nap på nøyaktig 2 minutter. Det er påskeferie, men mannen min er på jobb før helligdagene setter inn, og jeg har et innslag av vondt i halsen mens jeg drømmer om kanelknutene jeg spiste hos søsteren min i går kveld.

Skikkelig hashtag mamma livet!

Helg!

Vi har hatt så mange fine helger i det siste. Jeg bare elsker det når alle har kommet hjem fra jobb og barnehage fredag ettermiddag, og vi fire er i huset og bare kan nyte at vi skal være sammen i to dager (dette er selvsagt forutsett at Matt ikke skal noe sted, da blir disse dagene litt mer stress!). Men ja, familieliv altså! Det er bare så fint, og jeg kjenner at hjertet mitt fryder seg når vi fire er sammen.

Denne helgen har vi hatt deilig, hjemmelaget fredags pizza

IMG_3841

Herlige, tjukke pannekaker til frokost (med flytende honning og masse bær på si)

IMG_3846

Vi har kost oss inne med lek når været var surt lørdags ettermiddag

IMG_3847

og vært ute i hagen og plantet vår blomster i dag når solen tittet frem etter lunsjtider

IMG_3866

Odin har syklet i veien med naboguttene, Freya har myst mot solen fra bæreselen og akkurat nå er klokken kvart over 8, og likevel er det lyst. Bare elsker våren, altså.

Vi hadde en deilig fish curry med torsk til middag i dag

IMG_3871

Nå har søndagsfreden senket seg, og jeg skal klemme litt ekstra på barna før de nå skal i seng.

Så takknemlig for nok en herlig helg med den fantastiske familien min!

 

Fredag

I dag er det fredag, og nesten litt vårlig ute, overskyet, lett regn, men med det spesielle lyset som lover meg at vinteren definitivt er over og at våren er her snart.

Jeg får lyst å plante stemorsblomster ved inngangen til huset vårt, gå en lang tur og puste dypt inn, synge litt ekstra til Freya mens hun sitter i vippestolen på kjøkkenet og ser på at jeg lager lunsj.

Hun har på seg klær i størrelse 68 for første gang i dag, og jeg både feirer og sørger over at hun har blitt så stor. Det er så godt, men så vemodig på samme tid, men selvsagt mest fantastisk at hun er her, at hun vokser, at hun er så frisk og fin, ler og smiler.

Jeg har kjøpt en majestetisk, hvit hortensia som skal stå på stuebordet vårt, et vårlig tilskudd til heimen vår denne helgen.

Jeg leste en artikkel i går hvor det stod at musikk har utrolig mye å si for god helse, at den påvirker oss psykisk og gir oss lavere blodtrykk, mindre angst og at den utløser masse endorfiner i hjernen vår. Det er sånt jeg alltid har følt, men som er fint å lese at faktisk er fakta.

God helg!

IMG_3839

 

 

 

Biblioteket i mitt hjerte!

På tirsdag var jeg på biblioteket og lånte med meg noen bøker. Er det noe jeg har stor elsk for her i livet så er det nettopp biblioteket. For et fantastisk sted det er, hvor man bare kan vandre inn og ta med seg bøker ut igjen. Hvor man kan kjøpe en kopp kaffe, sette seg ned i en komfortabel stol og lese alle landets store aviser, gjerne internasjonale også, til lukten av bøker og lesestoff og andre mennesker som summer rundt og småprater. Det er en sånn herlig atmosfære på bibliotek, jeg elsker det. Mitt favoritt sted i det offentlige rom, uten tvil. Jeg elsker hyllene med nye utgaver, hvor jeg finner novellesamlinger, dikt og romaner, med nåtidens temaer og samfunnsengasjement. Når jeg blir pensjonist skal jeg gå på biblioteket hver dag, og bare suge til meg all lærdom og alt lesestoff som finnes der.

Men akkurat nå er jeg småbarnsmor, og selv om det er relativt enkelt å gå på biblioteket med barna, og spesielt med Freya som bare henger fast på kroppen min i en ergobaby bæresele for eksempel når det er sol og jeg kan gå til biblioteket, så får jeg ikke nok tid til å lese ordentlig i disse dager. Det hender jeg sitter og leser mens jeg ammer! Som fungerer veldig fint. Eller jeg leser litt på kveldstid, når Freya sover lett inntil brystet mitt etter å ha ammet, og mannen min ser på “the walking dead” med ørepropper. Når Freya sover på dagtid pleier jeg å bruke tiden til å rydde eller skrive selv. Det blir sjelden til til lesing da.

Uansett, det er en tid for alt her i livet. Selv om denne fasen innebærer at jeg ikke får lest så mye som jeg kanskje ønsker, så setter jeg utrolig pris på de stundene jeg faktisk får lest. Og at biblioteket alltid ligger der, klart til at jeg kommer på en visitt når det måtte passe meg.

IMG_3811

1 2 3 4 5 14