Et tankekors

Kvinnene her er så modige, smilende forteller de meg at de har en 5 måneder gammel baby hjemme, eller en på snart åtte måneder, hvem passer på babyene, spør jeg, de svarer en svigermor, en søster, hva med ammingen sier jeg, og de ser på meg, den finnes ikke, mens de jobber 9 timers arbeidsdager, noen dager mer, fra babyene er 2 måneder gamle, men de har 3 måneders betalt mamma permisjon forsikrer de meg om, det var bare det at det var så hardt å kjøre motorsykkelen en time hver vei til jobb som høygravid, forteller hun ene, så hun måtte ta den første måneden fri før babyen kom. Hvor lang permisjon har dere i ditt land, spør en kvinne meg, ansiktet hennes er åpent og spørrende foran meg, litt lenger svarer jeg, men jeg klarer ikke si akkurat hvor lenge. Jeg klarer ikke formidle hvor heldig jeg er, og hvor urettferdig livet egentlig er, ikke her, ikke akkurat nå.

Kvinnene her er så modige. De klager ikke, de bare smiler, selv når hjertet deres er et helt annet sted.

Bali!

Nå er vi på Bali!

Vi tok fly fra Bergen til København, videre til Singapore, og fra Singapore til Bali. Mange timer tok det, men det var vel verdt det!

Vi har vært her en uke alt, og det er fantastisk her. For det første: verdens beste frokost buffet på hotellet vårt, med masse frukt, pannekaker, croissanter, juicer og balinesisk kaffe (veldig sterk, ekstra god). For det andre: perfekt temperatur, cirka 28 grader i luften og 24 i vannet! For det tredje: Asia, jeg elsker deg. Har alltid vært en stor fan av sørøst Asia, og det er bare så deilig å være tilbake her. Meg og mannen reiste masse hit før vi fikk barn, og det er en stor glede å kunne få ta med våre to små på nye eventyr.

Nå har vi en uke til her på Bali, før vi drar videre til Australia.

Stillhet

Oj, når har det vært stille her. Det har vel hatt en del med at denne sosiale medie pausen min også har betydd en pause fra internet generelt. Jeg har måttet prioritere en del de siste månedene, innsett at ikke alt kan utrettes hele tiden. Jeg har prioritert søvn og tid til å roe ned når Freya sover, trening og yoga om kveldene for å komme litt i form igjen etter graviditet og fødsel. Barna krever sitt når de er våkne og hjemme begge to, så det blir i grunn liten tid til å gjøre så mye som jeg selv skulle ønske til tider.  Det er mye som blir med tanken, og jeg må bare tillate at hovedfokuset mitt er barna og familie liv nå. Men jeg vet at denne intense perioden er kort, og at etterhvert vil det nok bli bedre tid til andre ting.

I dag har jeg gått en fjelltur med Freya, en aktivitet man ikke kan ta for gitt på vestkysten av Norge iallefall!

Det har regnet i snart 3 måneder i strekk (mer eller mindre)…. 

Det har vært et par fine solnedganger innimellom, som denne

Mye god lørdagspizza kan kompensere for en ekstremt dårlig vær-sommer!

 

Fedje

Forrige uke tok vi oss en tur til vakre Fedje.

Fedje er en øy i havgapet, utenfor Austrheim kommune i Nordhordland.

Å ankomme Fedje med fergen, er som å ta et stort og herlig steg tilbake i tid.

Øyen har små, hvite hus overalt, og et lite sentrum med tonnevis av sjel. En landhandel, en nærbutikk, og noen utrolig fine kafeer og restauranter.

Jeg er helt frelst i Fedje nå. Tenk å ha en liten hytte på denne øyen en gang i fremtiden? Oh lykke!

Vi spiste italiensk pizza på Kafe Losen. Anbefales!

Det var så dreamy på Fedje denne dagen. Måtte bare ta masse bilder.

Første uken i juli

Forrige uke var vi på ferie i Bærum, hos min fine kusine Isabella. Å kjøre til Oslo fra Bergen med to små barn gikk overraskende greit. Selv om det selvsagt var slitsomme øyeblikk inni der.

I Bærum har vi slappet av, hatt gode samtaler, sett på barna som leker så godt i lag, drukket vin, spist reker og nytt sommeren utendørs.

På veien østover kom vi over denne lille kafen i Eidfjord, hvor vi kjøpte skikkelig god kaffe og nydelige kanelknuter. Jeg blir så glad når du kan finne kvalitets kaffe og god hjemmebakst midt inni fjellheimen i Noregs land!

Regn rekorder og andre ting som ikke er greit

Juni, du juni. Denne måneden har ikke vært helt enkel, med masse masse regn, regn-rekorder visstnok, og jeg lurer på når vi skal slutte å få alle disse rekordene, det er en ny en hvert eneste år, regn, regn og atter regn. Jeg vet ikke om det har vært alt regnet, eller det at mormor døde tidligere i vår, eller alle de tidlige morgenene med barna, og dernest alt for lite søvn, men juni har bare vært tråkig, som å trakke i tjære, den har vært slitsom. Kanskje tidens humør er en kombinasjon av alt, og jeg kjenner at jeg lengter etter sol og varme, etter lette dager, som stryker varsomt forbi, og etterlater seg duften av sol på huden når man kryper til sengs om kveldene, jeg lengter etter å trippe rundt uten sokker, på gulvet, på terrassen, etter å sitte på terrassen lenge nok til å kjenne at det er sommer, og ikke måtte haste inn igjen og stenge døren etter meg, fordi det bare var 14 grader selv om solen er ute. Jeg lengter etter et høytrykk inni meg, som tåler å stå opp klokken 6 om morgenen og likevel være glad. Jeg lengter etter å akseptere at mennesker kommer og går i denne verden, og at døden skal skje med oss alle. Men himmelen stormer over meg, vinden er sterk i kastene, regnet øser ned, og lavtrykkene står bare i kø der ute.

Vestlandet, livet, det er så hardt av og til.

Vi hadde fint besøk fra Berlin i midten av juni. Tommy fikk tilbringe en helg på det regnfulle vestlandet

Selv om været var dårlig, så var maten vi lagde sammen veldig god!

Jeg fikk gått meg en fjelltur en sjelden ettermiddag solen kom frem, og skogen var så utrolig fin den dagen

Ellers har jeg slått et slag for god, hjemmelagd brunch når været er for dårlig til å være ute. Favoritten om dagen er eggerøre med basilikum og revet parmesan. Helt hinsides godt!

 

Juni

Juni. Her er vi. Det føles litt rart, siden det har vært sånn cirka 14-15 grader og en del regn i det siste. Forsommeren var herlig, men nå er det faktisk sommer. Solen lar vente på seg, og dagene er slik jeg husker dem, slik de alltid er i juni og juli. Vi burde jo ikke bli overrasket. Regnet, skyene, urolig sjø. Det er dette vi kjenner. Dette er vår skjebne.
Litt bilder fra uken som har gått.
Det har blitt mye bæring på Freya i det siste. Det er ikke så alltid så populært å ligge, slik det var for for en måned eller to siden
Jeg har besteget fjelltopper med ungen på magen. Fungerer egentlig veldig fint (hun er enda bare 8 kg cirka)
Hele familien var ute på en fjelltur forrige lørdag, når været var varmt og fint. Av og til er det bare så deilig å kunne bytte ut lekeplassen til fordel for et fantastifullt landskap!
En særdeles god helge-frokost er jo alltid stas!
Vi fikk en venninne fra Australia på visitt i to dager. Vi kunne skilte med bl. a blåskjell fra fisketorget i Bergen, norsk laks og regnvær (norsk vestlandssommer på sitt beste)
Innimellom regnet har det vært bittelitt oppholdsvær, så i ettermiddag når veiene var tørre benyttet vi anledningen til å diske opp til utendørs hjemmekafe
Livet er godt, været er dårlig. Man kan jo ikke klage, right?

17-mai

Jeg elsker 17-mai.

Jeg begynner å kjenne sommerfuglene i magen dagen før. De kribler mens jeg vasker skjorter, gjør klar bunaden, finner frem sko og tar frem flaggene fra boden.

I år våknet vi til strålende sol på 17-mai. Bjørketrærne er grønne, himmelen blå. Det kunne ikke blitt bedre.

På champagne frokost skålte vi “hurra”.

I toget veivet vi flagget ekstra høyt “hipp, hipp”.

Da nasjonalsangen ble sunget, kom det både en tåre og to til i øyekroken under solbrillene. Slik er det med meg hver eneste 17-mai, etter at jeg fikk barn og flyttet hjem igjen til Norge.

Jeg kommer aldri til å slutte å sette pris på friheten vi har i Norge. Jeg kommer aldri til å ta for gitt vårt demokrati og våre sunne, rettferdige verdier.  Jeg kommer aldri til å glemme hvor heldig jeg og familien min er som får bo her. Jeg kommer aldri til å bli vant til den vakre naturen rundt meg i mai, den tar meg med storm hvert eneste år. Jeg kommer aldri til å slutte å lengte ut i verden, men hjertet mitt vet likevel hvor hjemme er for meg. Jeg kommer aldri til å ta for gitt hvor godt og fantastisk livet mitt virkelig er, og alltid har vært.

Hurra for grunnlovsdagen vår, hurra for 17-mai!

 

 

Kom mai du skjønne milde

Det er så utrolig mye fint med mai måned, og jeg føler meg så takknemlig hver eneste dag.

For eksempel:

  • fine trilleturer i vårværet. Selv om det regner noen dager, så er det fin temperatur ute og så innmari grønt at jeg koser meg likevel
  • lyset! til langt på kveld, som får meg til å stoppe opp og bare myse mot himmelen når jeg tar ut søppelet klokken 22:30
  • at det er 17-mai i morgen. Bare elsker, elsker grunnlovsdagen i dette landet, med bunad og flagg, og sentimentale sanger om nordmannen mellom bakkar og berg
  • at sommeren fremdeles ligger fremfor oss, jeg er sånn som begynner å få litt panikk i midten av juli!
  • enkel og deilig vår mat, som potetsalat og fenalår, rømmegrøt og røkelaks, og en flaske prosecco på deling med en spesiell en på kvelden
  • å gå en tur i terrenget og bare få med seg den eksplosjonen av liv som finner sted i naturen i mai måned. Jeg blir helt satt ut av det hvert eneste år (og spesielt etter alle årene i Australia hvor jeg ikke fikk med meg denne transformasjonen)
  • at livet er så fint at det lar tiden jobbe og omsider gi deg de svarene du leter etter, og alt du egentlig trenger å gjøre er å sørge for at nuet er fantastisk. Alt annet ordner seg!
  • Yoga med Adriene på youtube når jeg finner tiden til det. Virkelig herlig, altså!

Namaste <3

Fredag

Av og til har man skikkelig fine dager i mamma permisjon.

Som i går.

Solen skinte og jeg tok begge barna med i søskenvognen og gikk til barnehagen. Fuglene kvitret, luften var vårlig.

Etter at vi hadde levert O i barnehagen, tok jeg vesla med meg på tur rundt en skogs-løype like ved. Det var rolig og fredelig der, og jeg bare nøt å være i bevegelse, og å få bruke kropppen.

Vesla sov søtt i vognen.

Etterpå gikk vi hjemover via senteret. Jeg kjøpte grove rundstykker og godt pålegg fra meny som vi tok med oss hjem.

Plukket med meg dagens avis fra postkassen. Jeg har helge abonnement på Bergens Tidende, hvilket betyr at jeg får e-avis alle dager, men papiravis fredag og lørdag. Elsker virkelig papiravisen, altså.

Vesla våknet, jeg kokte te, dekket bordet for en.

Etterpå koste jeg masse med jenta mi, som er så fin og våken nå, og som vokser så alt for fort.

En fin fredag, på vei inn i våren.

 

1 2 3 11