Tur i solskinn

I dag, 30 januar, er det som om våren er nær. Solen føles sterk mot kinnene mine og luen jeg hadde på meg under trilleturen måtte av til slutt. Fuglene kvitrer så smått. Freya ligger og sover i vognen sin, så fredfull, mens jeg er tankefull. Jeg går forbi et sted jeg husker jeg ofte stod og så utover fjorden mens Freya enda var i magen. Høsten hadde vært mild og jeg kom ofte hit når jeg gikk tur. På dette stedet tok jeg meg alltid en pause, tok inn det vakre synet av fjorden, av fjellene. Tenkte på babyen i magen, hun som lå der i mitt dype indre, sovende, omgitt av vann, koblet til kroppen min som et dyr i dvale. Tenkte på hvordan hun så ut, hvem hun var, hvem hun skal bli. Freya. Nå er hun her. En dag skal jeg fortelle henne hvordan jeg stod der og ventet på henne, tenkte på henne, drømte om henne. Jeg skal vise henne stedet her og hun skal få vite hvor mye jeg lengtet etter henne, den høsten i 2016.

IMG_3264

January dayze

Godt nyttår! Ja, jeg synes det er ok å si det selv om det er 5 januar i dag, jeg er tross alt i barsel 🙂

Nå kjenner jeg på januar freden. Kjenner du den? Den stillheten som kommer etter at kasseapparatene har klirret alt for lenge, og maset i hodet har begynt å stilne. På lille nyttårsaften befant jeg meg i kø på rema 1000 og fikk nærmest et panikkanfall av å ta inn alt folk hadde handlet i vognene sine foran meg, og lyden av av varene som ble bliipet gjennom 6 åpne kasser. Julen er…stress, og jeg synes det er så trist at jeg føler det slik. Det er selvsagt utrolig fint å være sammen med familien, og selve juleaften og 1. juledag er veldig fredfulle, men det er liksom alt rundt som blir så vanskelig. Innkjøp, tanker, forventninger, korte dager, alt maset om når butikkene er åpne, hvem som skal få hva i gave, etc. etc. Nå som januar er her, og roen virkelig har senket seg, kan jeg endelig puste ut og virkelig slappe av i barselboblen. Senke skuldrene og bare ta hver dag som den kommer. Ikke planlegge noen ting, ikke nettshoppe eller tenke for mye. Det er godt.

I dag har det vært litt sol og klart vær, så jeg har gått meg en kjempefrisk tur ute med Freya i barnevogn. Nå skal vi hente storebror i barnehagen, litt tidligere enn vanlig, men som en hyggelig overraskelse for han og fordi jeg savner han. Det er så utrolig fint å være i mamma permisjon og jeg er takknemlig for hver eneste dag!

img_2990

 

So this is christmas

Julen i Norge får meg alltid til å tenke på julen i Australia. Og vice versa. Jeg er begge steder samtidig, åpner porene mine for begge opplevelsene, enn så ulike som de er. Jeg tuner meg inn på alt som er; følelsene, forventningene, tankene, varmen, kulden. Begge opplevelsene lever side om side i hjertet mitt.

Jeg skrev en gang et innlegg om julen i Australia, som du kan lese her.

img_6547

A weekend latergram

Sist helg var så rolig, og stille, så november-aktig, med korte dager hvor solen ikke varmer i det hele tatt, kuldegrader om natten, frostrøyk ut av munnen på gåtur, lange, fine frokoster sammen på kjøkkenet, havregrøt med blåbær og honning til lunsj, innendørs leking og husbygging i senga, en kjempefin lur sammen på sofaen, en gryte med kjøtt putrende på ovnen hele søndags ettermiddag, åpenbaringen av en liten gutt som forstår mer og mer for hver uke som går, som er en fryd å observere, å snakke med, som hele tiden overrasker meg med alt han kan og får til.

Kanskje dette var siste helgen vår som familie på 3?

Processed with VSCO with b5 preset img_2285 img_2295 Processed with VSCO with f2 preset

November

Det fineste med tiden akkurat nå:

  • å være i mamma permisjon og tilbringe dagene i en slags herlig vente tilstand, med de fine forberedelsene som hører med. Vasking av bitte små klær, organisering i hyller, pakking av føde-bag
  • å ligge lenge og kose med O i sengen om morgenen mens det enda er mørkt ute, stå opp og lage frokost med espresso og det hele, ha tid til at O leker i pysjen lenge, før vi omsider tusler opp til barnehagen
  • Tiden! Å ha tid til å leve, ikke haste noe sted
  • Å komme hjem igjen til et tomt, men varmt og lunt hus etter levering i barnehagen. Kjenne på stillheten før jeg lager meg enda en kopp kaffe
  • Å ha tid og energi til å reflektere over ting, lese avisen til lunsj og gå meg en liten tur i det kalde, men fine været
  • Å kjenne meg takknemlig for alt jeg har, hvor jeg bor, og for all tryggheten i livet mitt
  • Å se frem mot å hente O i barnehagen igjen, og smilet hans når han hopper opp i armene mine, kysser meg på munnen og sier “mamma”

November, altså. Min nye favoritt måned <3

img_2257

 

Permisjons-fredag!

I går kom endelig min etterlengtede permisjons-fredag, og siste dag på jobb før mamma permisjonen offisielt starter på mandag. Det er rart hvordan denne datoen blir noe å jobbe frem mot, nesten på lik linje med termindato, som om verden begynner på nytt nå som jobb er ferdig, og jeg kan konsentrere meg om å hvile, vaske babyklær, gjøre klart baby rommet, og ikke minst gjøre de siste innkjøpene. Det er nesten uvirkelig å skulle kjøpe bittesmå smokker, og bleier i størrelse 2! Så vel som amme innlegg, og små ull bodyer som skal holde babyen varm den første tiden i november.

Da jeg var på kontroll hos jordmor i går (forresten en perfekt ting å gjøre på permisjons-fredagen), sa hun “nå kan du godt pakke fødebagen, slik at den er klar”. Vi snakket om fostervann og rier, og det hele begynner å bli mer virkelig, men det er også rart å vite at det skal skje, og det nå snart. Jeg er ikke ambivalent, men det føles uvirkelig, kanskje fordi tiden har gått så fort nå de siste månedene, og hodet ikke helt henger med kroppen.

Jeg føler meg for det meste veldig bra, selv om gåturene blir kortere, og behovet for å hvile blir større for hver uke som nå går. Jeg er heldig som har hatt et svangerskap uten komplikasjoner, bare med helt vanlige symptomer som trøtthet og litt bekkenplager dersom jeg styrer på for mye eller går en alt for lang tur. Jeg føler takknemlighet for kroppen min som nok en gang gjør en vanvittig god jobb og lar meg få produsere enda et etterlengtet barn, og for at vi skal snart skal få oppleve det største i verden: å bli foreldre til enda et lite barn, at vi skal få kjenne hvordan hjertet vokser og utvider seg i møte med dette fantastiske mirakelet, som man liksom ikke finner helt ord til å forklare.

Nå skal jeg nyte høstdagene ute, og kjenne på spenningen i luften, over at alt snart skal forandre seg. Snuse inn den kalde høstluften, og vite at snart er vi fire. Fire mennesker i verden som vil bety alt for hverandre.

Processed with VSCO with f2 preset

The weekend

Ohhh weekend, why must thy go so fast…..

Søndags kveld er her igjen, men det er ok, for nå begynner jeg nemlig den siste uken min på jobb før mamma permisjonen begynner på fredag!

Helgen kan summeres opp i mat, masse mat. Vi har laget deilige middager, enda bedre frokoster med surdeigs brød fra Colonialen i Bergen by og deilig kaffe fra vår beste venn, espresso maskinen fra Temperato.

Vi har vært på lekeplassen med venner, laget deilig lørdags pizza, sett på Sauen Shaun og Thomas toget, tegnet, lekt med togbanen, lest avisen, og bare kost oss, masse, masse.

Høsten er egentlig ikke så verst, altså.

img_2065 img_2076 Processed with VSCO with f2 preset Processed with VSCO with m3 preset

 

 

The week-end

En fransk jente jeg jobbet med i Melbourne for mange år siden, pleide alltid skrive til meg “have a great week-end”. Jeg stusset lenge over hvorfor hun skrev det med bindestrek, før jeg innså at det er jo selvsagt fordi det er nettopp det helgen er. En uke som tar slutt, a week ending!

Forrige helg var så fin og full av gode øyeblikk; som perfekt cheeseburger i brioche på fredagskveld, og en rolig lørdags morgen når O satt på kjøkkenet og så på brannmann Sam i pysjen, mens jeg stekte pannekaker og laget kaffe.

Here´s to another great week-end coming up!

God helg!

img_1789 img_1793

 

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

– Olav H. Hauge –

Dette diktet av Olav H. Hauge er så vakkert, og jeg tenker på hvor mye denne mannen egentlig forstod om livet, selv om han bare levde et enkelt liv på et småbruk i Ulvik.

For meg, får dette diktet så utrolig godt frem selve mystikken ved livet, og håpet som vi alle bærer på, om at noe vidunderlig kommer til å skje, og at det er like rundt hjørnet, hele tiden. Og at det er netopp dette håpet som holder oss gående, at vi skal få oppleve at drømmene våre blir til virkelighet, og at vi en dag skal befinne oss et på et vakkert sted, både fysisk og psykisk, “på ein våg me ikkje har visst um”.

Så utrolig fint, på alle måter!

31 august

Så var datoen her, 31 august, og det ser ut til at september er like rundt hjørnet. Det er alltid noe spesielt med denne tiden, som om noe uoppgjort ligger i luften, som om det lave skydekket skjuler noe, og jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men jeg lengter verken frem eller bak, jeg bare nyter nuet. Midt mellom sommer og høst, denne tiden går kvikt, men den er fin, den har med seg masse sopp i butikkene, og deilige, smakfulle rotgrønnsaker. Det blir tidligere mørkt, men det er noe godt i det, vi settler oss inn for kvelden, og skrur på varmen fra ovnene, som egentlig ikke har vært brukt siden april. Utelyset skinner utenfor huset, og når jeg går en sen kveldstur, er det godt å se alle lysene fra alle vinduene rundt omkring, vite at det er liv rundt meg, at folk lever livene sine, der inne, og at vi er sammen om det, dette med høsten og vinteren, vi deler det, alle sammen, og det gjør det på en måte så mye enklere.

Den lille i magen vokser, og sparker, og vekker meg midt i natten, men jeg synes det er ok, vet at før man vet ordet av det så er sparkingen over, så jeg nyter det, denne gangen nyter jeg det litt ekstra, fordi hvem vet når man får oppleve noe slikt igjen?

IMG_1596 IMG_0815

 

1 2 3 4 5 7