November

Det fineste med tiden akkurat nå:

  • å være i mamma permisjon og tilbringe dagene i en slags herlig vente tilstand, med de fine forberedelsene som hører med. Vasking av bitte små klær, organisering i hyller, pakking av føde-bag
  • å ligge lenge og kose med O i sengen om morgenen mens det enda er mørkt ute, stå opp og lage frokost med espresso og det hele, ha tid til at O leker i pysjen lenge, før vi omsider tusler opp til barnehagen
  • Tiden! Å ha tid til å leve, ikke haste noe sted
  • Å komme hjem igjen til et tomt, men varmt og lunt hus etter levering i barnehagen. Kjenne på stillheten før jeg lager meg enda en kopp kaffe
  • Å ha tid og energi til å reflektere over ting, lese avisen til lunsj og gå meg en liten tur i det kalde, men fine været
  • Å kjenne meg takknemlig for alt jeg har, hvor jeg bor, og for all tryggheten i livet mitt
  • Å se frem mot å hente O i barnehagen igjen, og smilet hans når han hopper opp i armene mine, kysser meg på munnen og sier “mamma”

November, altså. Min nye favoritt måned <3

img_2257

 

Om å skulle bli mamma for andre gang

Det kom plutselig over meg i natt. Sånn rundt klokken 04:00. Regnet tappet lett mot ruten. Mørket gjorde tankene mer dramatiske enn de kanskje egentlig er. Det har som regel den effekten.

Jeg så for meg den vesle gutten min i rommet ved siden av, sovende, drømmende. Og for første gang tenkte jeg ordentlig gjennom hvordan den neste måneden vil bli for han. Vil han forstå alt dette som skal skje? Hva vil han tenke når jeg plutselig er borte, på kvinneklinikken, og hvordan vil han reagere når han kommer på besøk der for første gang?  Vil han gråte når han må gå hjem igjen? Hvem vil gråte mest, meg eller han? Hvordan vil han synes det er at mamma har fått en ny baby? At han må i barnehagen, mens babyen får være med mamma over alt. Hadde aldri tenkt at tankene om alt dette skulle bli så vanskelige, men klokken 04:00 i natt, 13 dager før termin, lå jeg altså der.

Første gang jeg skulle bli mamma, handlet denne tiden mer om tanker om fødselen og det faktum at jeg ikke hadde peiling på verken babyer, barseltid eller amming. Nå tenker jeg mer på han som allerede er her enn hun som kommer. Hvordan vi skal tilrettelegge slik at ting blir mest mulig ok for han i alt dette nye. Han er enda så liten, bare 2 år, og tankene mine er helt og holdent fokusert på han og hvordan han skal få det greit med alt dette.

Men nok en gang er det alt dette ukjente som vekker meg i natten, akkurat slik som første gangen jeg skulle bli mamma. Denne gangen handler det om hvordan det blir å være 4, ikke 3. Et like ukjent territorium.

Jeg føler jeg nok en gang stor ovenfor ukjent hav. Jeg aner ikke hva som skjuler seg under bølgene.

img_2215

Mandag

Mandag våknet jeg til første dagen i mamma permisjon. Det føltes veldig bra, selv om jeg hadde hatt en litt urolig søvn den natten. Magen begynner å bli stor, og jeg kjenner utrolig mye spark og bevegelse gjennom natten. Babyen våkner til bare jeg forsiktig snur side i sengen, sparker fra seg litt, før den omsider legger seg til rette igjen. Av og til ligger jeg bare våken og kjenner alle dens bevegelser; den stryker liksom fingrene inntil magen og strekker seg mot meg, prøver å nå ut til meg, fortelle meg at den er der. Den er så levende inni meg, så med på det jeg holder på meg, og jeg prøve å forestille meg et lite ansikt med åpne øyne og en kropp inni meg. Tenk at babyen nå er helt ferdig konstruert, og bare bruker tiden der inne til å legge på seg inntil vi snart skal møtes. “Er du lei nå?”, spør folk, og det er klar det er tungt å være gravid, men jeg nyter det og.

Jeg leverte O i barnehagen, og kom hjem igjen til et helt stille hus. Det var så godt, og rart, og litt merkelig, etter helgens leven og aktiviteter. Jeg la meg litt i sengen, og kjente på roen, og den gode følelsen som det er, at jeg nå kan fokusere på å være mamma fremover, at det er min viktigste oppgave. Selv om jeg er veldig glad i å jobbe, så blir det ofte mange baller i luften nå som vi er en liten familie også. Det er derfor utrolig fint å vite at jeg nå skal være fulltidsmamma minst et år frem i tid, at jeg skal få både tid og rom til å kjenne på hvordan det er, og at jeg skal ha energi og god tid til både O og den som kommer.

Det er en god ting det, å få lov til å være mamma med hele sitt hjerte og hele sitt sinn!

img_2176

Permisjons-fredag!

I går kom endelig min etterlengtede permisjons-fredag, og siste dag på jobb før mamma permisjonen offisielt starter på mandag. Det er rart hvordan denne datoen blir noe å jobbe frem mot, nesten på lik linje med termindato, som om verden begynner på nytt nå som jobb er ferdig, og jeg kan konsentrere meg om å hvile, vaske babyklær, gjøre klart baby rommet, og ikke minst gjøre de siste innkjøpene. Det er nesten uvirkelig å skulle kjøpe bittesmå smokker, og bleier i størrelse 2! Så vel som amme innlegg, og små ull bodyer som skal holde babyen varm den første tiden i november.

Da jeg var på kontroll hos jordmor i går (forresten en perfekt ting å gjøre på permisjons-fredagen), sa hun “nå kan du godt pakke fødebagen, slik at den er klar”. Vi snakket om fostervann og rier, og det hele begynner å bli mer virkelig, men det er også rart å vite at det skal skje, og det nå snart. Jeg er ikke ambivalent, men det føles uvirkelig, kanskje fordi tiden har gått så fort nå de siste månedene, og hodet ikke helt henger med kroppen.

Jeg føler meg for det meste veldig bra, selv om gåturene blir kortere, og behovet for å hvile blir større for hver uke som nå går. Jeg er heldig som har hatt et svangerskap uten komplikasjoner, bare med helt vanlige symptomer som trøtthet og litt bekkenplager dersom jeg styrer på for mye eller går en alt for lang tur. Jeg føler takknemlighet for kroppen min som nok en gang gjør en vanvittig god jobb og lar meg få produsere enda et etterlengtet barn, og for at vi skal snart skal få oppleve det største i verden: å bli foreldre til enda et lite barn, at vi skal få kjenne hvordan hjertet vokser og utvider seg i møte med dette fantastiske mirakelet, som man liksom ikke finner helt ord til å forklare.

Nå skal jeg nyte høstdagene ute, og kjenne på spenningen i luften, over at alt snart skal forandre seg. Snuse inn den kalde høstluften, og vite at snart er vi fire. Fire mennesker i verden som vil bety alt for hverandre.

Processed with VSCO with f2 preset

The weekend

Ohhh weekend, why must thy go so fast…..

Søndags kveld er her igjen, men det er ok, for nå begynner jeg nemlig den siste uken min på jobb før mamma permisjonen begynner på fredag!

Helgen kan summeres opp i mat, masse mat. Vi har laget deilige middager, enda bedre frokoster med surdeigs brød fra Colonialen i Bergen by og deilig kaffe fra vår beste venn, espresso maskinen fra Temperato.

Vi har vært på lekeplassen med venner, laget deilig lørdags pizza, sett på Sauen Shaun og Thomas toget, tegnet, lekt med togbanen, lest avisen, og bare kost oss, masse, masse.

Høsten er egentlig ikke så verst, altså.

img_2065 img_2076 Processed with VSCO with f2 preset Processed with VSCO with m3 preset

 

 

Noe fint for meg selv

Etter jeg fikk O, har det meste av min shopping kapasitet rett og slett gått til han. I tillegg har jeg i det siste plukket opp en del plagg til gullet som kommer i november. Det er ikke alltid like lett å huske på seg selv, når det finnes andre i familien som trenger ull til vinteren, nye vintersko, støvler, etc, etc.

Men i går gjorde jeg noe fint for meg selv.

Jeg kjøpte fire nye gensere som blir fine å ha når babyen er født. Slik jeg husker det fra første gang, er shopping det siste man orker å begi seg ut på i tiden etter fødsel, når det er amming og avslapping som står på agendaen. I tillegg har man gått med mamma klær i månedsvis, og når man omsider da skal plukke frem noen plagg fra garderoben som ikke er mamma klær, ja da kan det være godt å ha noe nytt og fresht å finne frem. Som en liten belønning for alt arbeidet som er gjort!

En super fin ting å gjøre for seg selv, når man er nybakt mamma!

pic

 

 

 

The week-end

En fransk jente jeg jobbet med i Melbourne for mange år siden, pleide alltid skrive til meg “have a great week-end”. Jeg stusset lenge over hvorfor hun skrev det med bindestrek, før jeg innså at det er jo selvsagt fordi det er nettopp det helgen er. En uke som tar slutt, a week ending!

Forrige helg var så fin og full av gode øyeblikk; som perfekt cheeseburger i brioche på fredagskveld, og en rolig lørdags morgen når O satt på kjøkkenet og så på brannmann Sam i pysjen, mens jeg stekte pannekaker og laget kaffe.

Here´s to another great week-end coming up!

God helg!

img_1789 img_1793

 

Forandring

Det er som om det ligger i luften, som om det viser seg i horisonten der fremme, et sted, men jeg ser det ikke enda, vet bare at det skal skje, som den dagen du lå på sofaen og sov, i bare body og strømpebukse, og jeg satt meg ned med deg, strøk deg over kinnet, kjente varmen fra pusten din, vel vitende om at du i morgen skulle begynne i barnehagen, at et nytt liv skulle begynne, både for meg og deg, og at tiden ikke lar seg stoppe, selv om klumpen i brystet vil det.
Og jeg sørget over alle de dagene sammen med deg som nå var over, et avsluttet kapittel, ferdig, og jeg visste det så godt, kjente det så sterkt i hjertet, at vi aldri skulle komme tilbake hit, at jeg aldri skulle få se deg akkurat slik, på denne måten, så sårbar, så vandt til dette vesle livet, sammen med meg, vårt lille liv her, sammen, var nå over, og du skulle aldri kjenne det igjen, slik du hadde kjent det så lenge nå, og tårene brant i øynene, for å innse nettopp dette, gjør livet så innmari vondt, men også godt, å leve.

 

odin

Inspirasjons-tyranniet

Hvis jeg må lese enda en artikkel, eller et blogg innlegg, hvor fasadene om et trendy, interiør-riktig hjem kombineres med 3 unger og fulltidsjobb, så spyr jeg.

Hva er det som skjer med verden? Skal man sluke alt det som dukker opp på dagens Internett, er jeg redd det er oppskriften på depresjon og ulykkelighet.

«Inspirasjon» kaller bloggerene det, og gjemmer seg bak fasader hvor babyer sitter på rene, eike-hvite gulv, i hvite (og selvsagt rene) klær, mens mor og far leser avisen, spiser croissanter og trykker på macen. «Slik har vi det hjemme» innlegg viser intet annet enn nypolerte hjem, fasjonable marimekko kopper og varm gjærbakst, rett fra ovnen så klart, mens 3 unger sitter pent på stoler og «hjelper mamma å bake». Vi lar oss «inspirere» av disse bildene, eller la meg heller si «torturere», for når 2-åringen min hjelper meg med gjærbaksten, er det alt annet enn inspirerende!

Men tro meg, jeg har gått veien selv. Da var jeg var nybakt mor for 2 år siden, med alt det som den situasjonen medfører, var jeg både opptatt av å ha et rent hjem og se ut som om jeg taklet alt dette nye helt perfekt. «Don´t worry, we´ve got this», tenkte jeg da besøkende ramlet inn i døren og jeg bare var sjeleglad for at jeg hadde tvunget mannen til å støvsuge klokken 11:30 kvelden før. Jeg prøvde meg på bakverk mens ungen sov og jeg i virkeligheten bare skulle hvilt litt selv. Og jodda, jeg endte riktignok opp med nybakte boller som jeg kunne poste et bilde av på instagram (se hvor flink jeg er!), men også en ekstrem frustrasjon over hvor sliten jeg var senere på dagen når jeg ikke hadde brukt tiden riktig til å hvile når jeg kunne!

Jeg har alltid vært en ryddig person, og hadde store problemer med å innse at det å få barn, innebærer å gi slipp på en hel del ting som ikke lenger er mulig (iallefall ikke for meg, om jeg skal ha energi til å ta meg av barnet og meg selv). Jeg leste «inspirerende» blogger og websider, jeg scrollet nedover instagram for enda mer «inspirasjon», og på den tiden, for 2 år siden, slukte jeg det meste rått. Jeg styrte og plukket i mitt eget hjem, prøvde febrilsk å holde det ryddig, og det er jo til en viss grad mulig når man har en baby (som ikke kan gå!). Jeg var fornøyd med min egen innsats og speilet meg selv gjennom all denne inspirasjonen jeg fant på nettet. Helt til ungen begynte å gå, å løpe, å kaste, og å leke her og der og over absolutt alt. Boblen sprakk. Knekkebrød smulene begynte å dukke opp på de mest umulige steder. Teppet i tv-stuen lukter råtten melk hvis du lener deg inntil. Bolia sofaen har til tross for et beskyttende teppe over seg, fått permanent skade. Ungen har tegnet på veggen OG på Strings hyllen i stuen. Hjemmet mitt, en gang inspirerende, ble mer og mer brutt ned for hver dag. Og veikrysset kom: hva i helsike skal jeg gjøre?

Jeg besøkte noen venner, som bor i et helt vanlig hus, med helt vanlige møbler, og 2 barn. De har voksduk på bordet, og spiser helt vanlig, norsk mat. For en befrielse! Barna leker overalt, og foreldrene er ikke redde for verken hybelkaniner eller andre utysker, men lar hjemmet være et sted hvor barna får totalt utfolde seg. De driter i interiør, eller i trendye saker. Det ble vendepunktet for meg. Nå er det nok!

Så nå har jeg sluttet å surfe nettet for «inspirasjon». Nå har jeg sluttet å kjenne den følelsen av håpløshet, når bloggerne displayer sine super-trendye hjem og rene gulv. Nå vet jeg at det meste av dette bare er fasader, og at det bak det hele antageligvis står en super sliten mamma eller pappa, som bare løper fortere og fortere i hamsterhjulet, rundt og rundt og rundt, og dessverre ikke klarer å stoppe.

Egentlig er det hele bare mest trist. For midt oppi jakten på perfeksjon, ligger en helt forferdelig følelse av utilstrekkelighet.

Den har jeg heldigvis kvittet meg med nå.

img_1764 img_1765 img_1763

 

Matro

I sommer skrev jeg et bidrag til skrivekonkurransen “Matro”, som ble lansert av det norske mat og merke-varehuset mills, gjennom kvinneguiden.no

“Mills startet Matro-initiativet våren 2015, for å sette kostholdshysteriet på dagsorden, og hjelpe folk ta tilbake et sunnere og mindre komplisert forhold til mat. Flere lever så sunt at det blir usunt, og for mange er måltidet mer preget av stress, usikkerhet og dårlig samvittighet enn selve maten og trivselen rundt bordet. Matro handler om å senke skuldrene. All mat trenger ikke være lagd fra bunnen for å være både sunn og god.”

Da jeg var på Kreta i sommer, fikk jeg den gode nyheten om at bidraget mitt hadde blitt valgt som finalist i konkurransen.

I dag ble bidraget mitt publisert på kvinneguiden.no

Du kan lese det her 

IMG_1643

1 2 3 4