Kom mai du skjønne milde

Det er så utrolig mye fint med mai måned, og jeg føler meg så takknemlig hver eneste dag.

For eksempel:

  • fine trilleturer i vårværet. Selv om det regner noen dager, så er det fin temperatur ute og så innmari grønt at jeg koser meg likevel
  • lyset! til langt på kveld, som får meg til å stoppe opp og bare myse mot himmelen når jeg tar ut søppelet klokken 22:30
  • at det er 17-mai i morgen. Bare elsker, elsker grunnlovsdagen i dette landet, med bunad og flagg, og sentimentale sanger om nordmannen mellom bakkar og berg
  • at sommeren fremdeles ligger fremfor oss, jeg er sånn som begynner å få litt panikk i midten av juli!
  • enkel og deilig vår mat, som potetsalat og fenalår, rømmegrøt og røkelaks, og en flaske prosecco på deling med en spesiell en på kvelden
  • å gå en tur i terrenget og bare få med seg den eksplosjonen av liv som finner sted i naturen i mai måned. Jeg blir helt satt ut av det hvert eneste år (og spesielt etter alle årene i Australia hvor jeg ikke fikk med meg denne transformasjonen)
  • at livet er så fint at det lar tiden jobbe og omsider gi deg de svarene du leter etter, og alt du egentlig trenger å gjøre er å sørge for at nuet er fantastisk. Alt annet ordner seg!
  • Yoga med Adriene på youtube når jeg finner tiden til det. Virkelig herlig, altså!

Namaste <3

Mandag

Uken startet med en telefon fra min fine søster. “Vil du være med på fjelltur?” JA!

Jeg tok Freya med meg i bæreselen og møtte henne. Vi gikk verdens fineste tur, i sol og god temperatur, til Fossevatnet og videre over Vassberget. Utsikten fra Vassberget var helt enorm!

Jeg følte meg sterk og flott på toppen! Har ikke gått en så hard tur siden før jeg ble gravid med Freya.

Vi byttet på å bære Freya, siden den siste etappen opp til Vassberget var ganske hard.

Jeg blir så inspirert når jeg er ute i det fri. Stillheten, luften, alle de grønne markene og skråningene nå som det er vår. Jeg blir helt euforisk og full av livsgnist! I tillegg er det så godt å få bruke kroppen i terrenget.

Jeg følte meg takknemlig og glad for for at jeg bor akkurat her, i Nordhordland. For at det er så vakkert rundt meg, og for at jeg har tilgang til alt dette helt gratis. Det er jo bare fantastisk.

Virkelig verdens beste start på denne uken!

2 uker

I dag er det to uker siden begravelsen til mormor.

Den dagen var det så kaldt ute. Vinden var så kraftig og sur da vi stod utenfor kirken, og det snødde etterpå under minnestunden.

Det var liksom vinter enda, selv om det nærmet seg slutten av april.

I dag, 2 uker senere, er det 17 grader ute. Jeg har sittet i solen og lest avisen på terrassen, mens Freya har sovet under myggnettet i vognen sin.

Jeg går med shorts og t-skjorte.

Vi har kjøpt inn engangsgrill og pølser som vi skal bruke på et fint sted i løpet av helgen.

2 uker.

Det var alt som skulle til.

Tenk om hjertet kunne heles like fort som årstidene skifter.

 

 

 

Kvinneguiden

I dag kan du lese mitt innlegg om hvorfor jeg dro til Australia som 19-åring, og hvor vanskelig det var å ta avskjed med familien min, her !

Fredag

Av og til har man skikkelig fine dager i mamma permisjon.

Som i går.

Solen skinte og jeg tok begge barna med i søskenvognen og gikk til barnehagen. Fuglene kvitret, luften var vårlig.

Etter at vi hadde levert O i barnehagen, tok jeg vesla med meg på tur rundt en skogs-løype like ved. Det var rolig og fredelig der, og jeg bare nøt å være i bevegelse, og å få bruke kropppen.

Vesla sov søtt i vognen.

Etterpå gikk vi hjemover via senteret. Jeg kjøpte grove rundstykker og godt pålegg fra meny som vi tok med oss hjem.

Plukket med meg dagens avis fra postkassen. Jeg har helge abonnement på Bergens Tidende, hvilket betyr at jeg får e-avis alle dager, men papiravis fredag og lørdag. Elsker virkelig papiravisen, altså.

Vesla våknet, jeg kokte te, dekket bordet for en.

Etterpå koste jeg masse med jenta mi, som er så fin og våken nå, og som vokser så alt for fort.

En fin fredag, på vei inn i våren.

 

Mormor

Jeg mistet mormoren min for snart 3 uker siden. Sorgen har vært så lammende, så bunnløs. Den ruller innover meg som bølger, og hjertet mitt føles tungt i brystet.

Sorgen har vært så vanskelig å uttrykke. Den sitter mest som en stein i magen og et sår i brystet. Den finner ikke alltid ord, den klarer ikke alltid gjøre noe konstruktivt. Den har bare tårer. Massevis med tårer.

Mormor var 83 år, men en utrolig sterk dame. Hun har overlevd så mye i sitt liv. Krig, hjerteinfarkt, slag, kreft, diverse operasjoner. Derfor forstod jeg ikke at det var siste gang jeg pratet med henne, når jeg stod der ved sengen hennes på legevakten dagen før hun døde. Jeg forstod ikke at det skulle bli siste gang øynene hennes smilte mot meg, at det var siste gang jeg skulle få høre stemmen hennes. Jeg var helt sikker på at hun skulle komme seg gjennom dette også.

Sjokket var stort når jeg dagen etter fikk telefonen om at hun var død. To timer senere satt jeg igjen ved sengen hennes på legevakten, denne gangen holdt jeg hånden hennes som ble kaldere og kaldere, og gråt mot de blafrende stearinlysene som stod på nattbordet.

Alt føltes uvirkelig. Hun kan ikke ha gått bort. Ikke nå. Ikke slik. Ikke uten et farvel.

Jeg har tenkt mye på hvor utrolig heldig jeg er som har hatt en mormor. Og hvordan vi ofte ikke forstår hvor heldige vi er før personen er borte. Jeg ser tilbake på bilder av ett-årsdagen til sønnen min. Da var hun her, i stuen hos meg, pent kledd og med leppestift. Hun vil aldri få komme i ett-års dagen til datteren min.

Vi var så heldige. Og nå er hun borte.

Å miste en mormor er så sårt. Hun er kvinnen som bar frem min mor, som igjen bar frem meg. Det er så nært. Mormor er en kvinne i alle leddene av kvinner, som skaper verden. Å miste henne, og å akseptere at livet hennes er over, er så utrolig vanskelig.

I ettertid er det så lett å klandre seg selv. Jeg skulle besøkt henne mer, ringt henne mer, jeg skulle sagt til henne at jeg var glad i henne når jeg så henne på legevakten dagen før hun døde. Listen av ting jeg kunne sagt og gjort er endeløs.

Men jeg vet samtidig at hun vet at vi elsket henne. Og at vi synes hun var den fineste mormoren noen kunne tenke seg.

Jeg er så glad jeg tok dette bildet på 83-års dagen hennes, i romjulen 2016. Her er fire generasjoner kvinner representert; mormor, mamma, meg og min datter.

 

Helg!

Vi har hatt så mange fine helger i det siste. Jeg bare elsker det når alle har kommet hjem fra jobb og barnehage fredag ettermiddag, og vi fire er i huset og bare kan nyte at vi skal være sammen i to dager (dette er selvsagt forutsett at Matt ikke skal noe sted, da blir disse dagene litt mer stress!). Men ja, familieliv altså! Det er bare så fint, og jeg kjenner at hjertet mitt fryder seg når vi fire er sammen.

Denne helgen har vi hatt deilig, hjemmelaget fredags pizza

IMG_3841

Herlige, tjukke pannekaker til frokost (med flytende honning og masse bær på si)

IMG_3846

Vi har kost oss inne med lek når været var surt lørdags ettermiddag

IMG_3847

og vært ute i hagen og plantet vår blomster i dag når solen tittet frem etter lunsjtider

IMG_3866

Odin har syklet i veien med naboguttene, Freya har myst mot solen fra bæreselen og akkurat nå er klokken kvart over 8, og likevel er det lyst. Bare elsker våren, altså.

Vi hadde en deilig fish curry med torsk til middag i dag

IMG_3871

Nå har søndagsfreden senket seg, og jeg skal klemme litt ekstra på barna før de nå skal i seng.

Så takknemlig for nok en herlig helg med den fantastiske familien min!

 

Fredag

I dag er det fredag, og nesten litt vårlig ute, overskyet, lett regn, men med det spesielle lyset som lover meg at vinteren definitivt er over og at våren er her snart.

Jeg får lyst å plante stemorsblomster ved inngangen til huset vårt, gå en lang tur og puste dypt inn, synge litt ekstra til Freya mens hun sitter i vippestolen på kjøkkenet og ser på at jeg lager lunsj.

Hun har på seg klær i størrelse 68 for første gang i dag, og jeg både feirer og sørger over at hun har blitt så stor. Det er så godt, men så vemodig på samme tid, men selvsagt mest fantastisk at hun er her, at hun vokser, at hun er så frisk og fin, ler og smiler.

Jeg har kjøpt en majestetisk, hvit hortensia som skal stå på stuebordet vårt, et vårlig tilskudd til heimen vår denne helgen.

Jeg leste en artikkel i går hvor det stod at musikk har utrolig mye å si for god helse, at den påvirker oss psykisk og gir oss lavere blodtrykk, mindre angst og at den utløser masse endorfiner i hjernen vår. Det er sånt jeg alltid har følt, men som er fint å lese at faktisk er fakta.

God helg!

IMG_3839

 

 

 

Størst av alt er kjærligheten

Jeg husker fremdeles hvordan det føltes første gang hun lå inntil meg.

Jeg fikk henne på brystet umiddelbart etter fødselen, det var naturlig, fint, akkurat slik det skal være. Jeg husker hvordan hun føltes inntil meg; klam, litt våt, men varm og levende mot huden min. Jeg ante ikke hvordan hun så ut, jeg bare holdt henne så tett jeg kunne, lot morsinstinktet styre handlingene mine. Jeg husker lettelsen, gleden og kjærligheten jeg følte, alt var enormt, alt var fantastisk.

Den første natten lå jeg med henne i armene alene på barselavdelingen, halvt sovende, halvt våken, i en slags transe av ekstrem lykke, høy på kjærlighet, vel vitende om at livet hadde gitt meg enda en dimensjon, at hjertet hadde utvidet seg enda en gang, og at dette var mulig, selv om det er vanskelig å fatte på forhånd.

Jeg klarte ikke å slutte å se på henne, snuse på henne, hun var perfekt for meg, og jeg forstod ikke hvordan jeg hadde klart å leve uten henne helt til nå. Hun var kjent for meg, som om jeg alltid hadde visst om henne, at hun skulle komme, men på samme tid, følelsen av dette store, og ukjente, dette nye, men mest fantastiske, og følelsen av at det er dager som dette, øyeblikk som dette, som står ut som de vakreste i livet mitt.

IMG_3412

 

34

I dag er jeg 34 år. Jeg har lenge tenkt på hva jeg skulle ta meg til på 34-års dagen min. Skulle vi invitere noen venner over, drikke litt vin, eller gå ut på en date, mannen min og jeg. Hva var liksom en god plan for denne dagen?

Så var det en kveld nå i uken. Jeg tok på spotify på kjøkkenet fordi jeg skulle rydde litt mens Matt gav Odin kveldsbadet nede. Det var mørkt ute og jeg holdt Freya i armene mine. Jeg liker en sang om dagen, Armin Van Buuren “I need you”, og den kom på og jeg hørte på teksten i det jeg fikk øye på meg selv i mørket fra vinduene. Der var jeg, i rolig dans med Freya i armene mine, og jeg innså plutselig hvor utrolig rik jeg er nå. Det var som om følelsen tok bolig i meg for første gang, og jeg fikk tårer i øynene. Jeg tenkte på hvor utrolig mye som har forandret seg siden den gangen jeg var i 20-årene og danset til lignende toner. Og i refleksjonen av vinduet så jeg meg selv som den jeg er nå; jenta som har blitt voksen, kvinnen som har båret frem og født to barn. Og jeg forstod i dette øyeblikket at jeg faktisk har alt nå, og at følelser som ensomhet og lengsel ikke eksisterer i livet mitt lenger. Barna mine betyr alt for meg, og så lenge de er nær har jeg alt i hele verden. Det er så sterkt!

Hjertet mitt er så overfylt av kjærlighet til barna mine, til mannen min, og jeg føler meg så heldig, så lykkelig, så rik.

Og derfor ble bursdagen feiret i heimen i dag, men mine to barn og mann. Vi fire. Familien min.

Jeg er så ufattelig rik.

IMG_3665

1 2 3 4 9