Første uken i juli

Forrige uke var vi på ferie i Bærum, hos min fine kusine Isabella. Å kjøre til Oslo fra Bergen med to små barn gikk overraskende greit. Selv om det selvsagt var slitsomme øyeblikk inni der.

I Bærum har vi slappet av, hatt gode samtaler, sett på barna som leker så godt i lag, drukket vin, spist reker og nytt sommeren utendørs.

På veien østover kom vi over denne lille kafen i Eidfjord, hvor vi kjøpte skikkelig god kaffe og nydelige kanelknuter. Jeg blir så glad når du kan finne kvalitets kaffe og god hjemmebakst midt inni fjellheimen i Noregs land!

Torsdag

Torsdag forrige uke bestemte jeg og mannen min for å ta en oss en velfortjent lunsj date. Mannen min jobber frilans som arkitekt, og er på mange måter sin egen sjef. Veldig herlig når man plutselig får et påfunn som dette, siden jeg er i foreldre permisjon.

Vi har lenge villet besøke Colonialen kafe og brasserie på Litteraturhuset i Bergen. Så vi tok oss dit, utstyrt med både barnevogn og paraply.

Brasseriet er kun åpent for middag etter kl. 16:00, så det ble kafe på oss denne gangen. Den deilige kaffelukten slo i mot oss da vi kom inn, og det var generelt sett veldig godt stemning. Jeg poset med et glass vin, men egentlig drakk jeg ingenting siden jeg både ammer og kjørte bil.

Processed with VSCO with f2 preset

Jeg spiste et nydelig smørbrød (surdeig) med prosciutto og pecorino. Nydelig. Mannen min gikk for hjemmelagde pølser med potetmos. Like godt.

IMG_3575

Freya våknet (så klart, når man trenger at hun sover), så vi kunne ikke bli til dessert. Hun hadde fremdeles behov for å sove og sutret litt, så vi gikk ut på brosteinen i byen hvor hun sovnet igjen på magisk vis. Da gikk vi til Colonialen i Strandgaten (delikatesse butikken/kafe) og bestilte oss en capucchino og en sjokolade brownie hver, mens Freya sov i vognen rett utenfor. Brownien var skikkelig mektig og god, med sterk sjokoladesmak, og et dryss av havsalt.

IMG_3577

Etter det, holdt vi hender gjennom en regnfull by, før vi satte kursen hjemover igjen. Vi hentet to-åringen i barnehagen og kjørte hjem for å kose oss. Det hadde begynt å styrtregne på veien hjem, og siden det var så guffent ute hoppet jeg like gjerne i pysj buksen når jeg kom hjem. Altså, finnes det noe herligere enn det?!

IMG_3580

En kjempefin ettermiddag!

The food of Greece

Tidligere i sommer dro vi til Hellas, ellers nærmere bestemt Kreta, på en aldri så liten 2 ukers ferie. Etter å ha bodd i landet med flest utflyttede grekere i hele verden, nemlig Australia, i over et tiår, har jeg blitt så vanvittig glad i gresk mat (og det til tross for at jeg aldri hadde satt min fot i Hellas før i fjor sommer). Så nå drar vi mest til Hellas for å spise, det er liksom det som er planen og det vi gleder oss mest til når vi drar nedover. Det er jo selvsagt og kjekt med sol og varme, og ikke minst litt strandliv. Men maten, ahhh, ja, den er bare himmelsk. Jeg elsker de freshe og smakfulle salatene, de reine smakene av hvitvin og olivenolje fra all sjømaten, som grillet octopus, calamari, blåskjell og kongereker, de deilige dippene med nystekt brød til forrett, som tsatsiki, taramusalata (kaviar dip) og eggplant (aubergine) dip, fylte zucchini blomster, moussaka, de store, solmodne tomatene de bruker i den greske salaten, den lokal produserte fetaosten fra geitemelk, ah, ja det er sant, jeg virkelig ELSKER gresk mat!

IMG_0982 IMG_1182 IMG_1157 IMG_1021 IMG_1002 IMG_1210 IMG_1212

Lokale bringebær og egg

Like ved her jeg bor, finnes det en gård hvor de dyrker bringebær. Jeg gikk på barneskolen med hun som driver gården, og første gang jeg smakte bringebærsyltetøyet hennes var da jeg kjøpte det på et julemarked i desember i fjor. Siden har jeg vært hekta. På lørdag kjøpte jeg 4 glass bringebær av henne, pluss en liten kurv deilige bringebær rett fra markene hennes. Etter det, kjørte vi til en annen gård, hvor de har høner. Her kan du åpne en liten luke i låven, ta ut en 30 pakning med egg og legge igjen pengene som det koster i en kasse. Dersom man ikke har penger akkurat da, bare skriver en seg opp i en liten bok og kommer tilbake med penger neste gang. Som et slags honesty system, som jeg faktisk bare trodde eksisterte på film (og i Hardanger under plomme sesongen).

Jeg klarer simpelthen ikke skjule min entusiasme for denne typen livsstil. Jeg rett og slett elsker det.

bringebær

Det beste med juni

  • lange, lyse dager, hvor solen nærmest aldri går ned
  • tanken om at sommeren fremdeles er lang, med et hav av tid og øyeblikk som ligger foran en
  • nybakte hveteboller på en lørdags formiddagIMG_0622IMG_0613
  • energi til tidligere morgener, selv om kveldene ofte blir sene. Jeg finner det nærmest umulig å sove mer enn 7 timer med alt dette lyset rundt meg
  • Viten om at det snart er sommerferie, at snart skal vi ha fri fra hverdags-jaget med jobb og barnehage, og bare nyte deilige dager sammen. Jeg, M og vesle O
  • Jordbær og vaniljeis en onsdags kveld. Jeg spiser så mye jordbær jeg klarer om dagen, for å bare nyte, nyte, NYTE denne fantastiske årstiden med alle disse bærene tilgjengelig i butikkene (noe en savner så vanvittig i midten av kaldeste januar) IMG_0572
  • Nytt bad i huset vårt! Som det tok hele 3 uker for arbeiderne å gjennomføre, men som var verdt hver eneste sekund med støv og boss og hamring og saging. Nå kan O bade i et stort badekar hver eneste kveld, og han elsker det! IMG_0629
  • Prøving av nye oppskrifter, som f.eks disse kyllingbollene med zucchini, vårløk, cumin, fersk mint og koriander fra Yotam Ottolenghis fantastiske bok “Jerusalem”IMG_0637

Juni altså. En kan ikke klage!

Mandag

På mandag, dagen før selveste nasjonaldagen, var det 2. pinsedag og fridag.

Det var fantastisk herlig å våkne opp og vite at dagen, den var vår.

Vi laget deilig frokost, eggerøre på nybakt surdeigsbrød fra Colonialen, med stekte tomater og fetaost. En favoritt blant både store og små! Og selvsagt, deilig kaffe til (med nybrente kaffebønner fra Lippe kaffebryggeri).

frokost

Etter frokost gikk vi på lekeplassen, og det var sol ute og knallblå himmel!

sol

Etter at Odin hadde fått sovet litt, benyttet vi anledningen til å vanne den flotte rodedendroen vi nylig plantet ved inngangen til huset vårt.

ute

Så laget vi middag, deilige kjøttboller fra en fantastisk kokebok kallt “Jerusalem”, skrevet av Yotam Ottolenghi, med masse bra oppskrifter fra midtøsten. I recommend! Ved siden av hadde vi en gresk salat, og selvsagt hommus og tsatsiki.

hommus

Senere på kvelden, etter at Odin var i seng, satt vi her og betraktet det fantastiske lyset som er ute nå, og alt det grønne som har oppstått i løpet av en superkort periode. Det er så vakket at jeg blir helt rørt!

Etter det så vi episode av den australske serien “My kitchen rules”, som vi for øvrig er litt hekta på.

En skikkelig bra fridag altså!

 

Hardanger

Hardanger. Mystisk, vakkert, norsk.

I september kan man kjenne duften av søte epler og røde plommer i luften.

Blandet med lukten av sjø og grønne enger, kalde, nakne fjelltopper og dype fjorder….

Bedre blir det ikke.

Disse bildene er fra en spontan roadtrip jeg tok med Matt og vesle Odin i september i fjor.

Gjett om vi skal tilbake til Hardanger til høsten!

thumb_IMG_0620_1024 thumb_IMG_0617_1024 thumb_IMG_0613_1024 thumb_IMG_0611_1024 thumb_IMG_0605_1024 thumb_IMG_0601_1024 thumb_IMG_0599_1024 thumb_IMG_0588_1024 thumb_IMG_0587_1024 thumb_IMG_0585_1024

It’s breakfast time!

I Melbourne er frokost og brunch så vanvittig big deal!

Jeg har tidligere skrevet om fenomenet i denne artikkelen.

Frokost og/eller brunch er alles favorittmåltid, og nytes i fulle drag over hele byen, hver eneste dag.

Jeg må innrømme: det er mitt favorittmåltid også!

Å nyte en god frokost på en fortauskafe, med en deilig kopp kaffe ved siden av, og sol fra skyfri himmel – det blir bare ikke bedre!

Bon appetitt!

IMG_6826 IMG_6830 IMG_6722 IMG_6692 IMG_6691 IMG_6603

Where’s that hipster cafe and where’s my coffee?

When I was living in Melbourne, it was never a far walk to my nearest hipster joint to pick up a deliciously prepared coffee every morning. Nor was it ever a far walk to a cafe that served to-die-for breakfasts on the weekend, or somewhere to grab a bite when you got home after work and realised all you had in your fridge was a piece of cabbage and an old jar of strawberry jam. The last suburb I lived in was Yarraville, a place booming with everything delicious and of course ‘hipster’ (the two just seem to have a lot in common). Just walking into the village on a sunday morning was an epic journey in itself, and you could smell the fresh coffee beans roasting from well beyond the train station. After breakfast, I’d pick up a lovely sourdough loaf from the local bakery, along with a cheeky croissant or two, and walk home in the early afternoon sunshine, contemplating where to have dinner that night. Ah the choices, the choices.

Going into the city and picking between sushi or laksa, Chinese or italian, Vietnamese or traditional British, Malaysian or Indian, contemporary Australian or Greek – the food choices are endless, in the multicultural hotpot that is Melbourne. Hell, I’m sure you could even pick up more authentic Japanese cuisine than in Japan. Melbourne is just that kind of city. Everything is real. Everything is awesome.

Now, anyone that has crossed my path would well know that I have been an Australian convert for many years. I have praised the laid back lifestyle, the open-minded and witty people, the fact that wine seems to compliment pretty much every meal (even breakfast at times), not to mention the rich multicultural society that gives Australia some of the best food and restaurants in the world (without a doubt!). And don’t get me started on the weather. I’ve never been one for snow, cold winters and rain. In other words, Australia has been my absolute Mecca!

Now that I’m back living in Norway, I’m having issues accepting that these wonderful things are suddenly gone from my life. Don’t get me wrong – Norway is great. It’s just different. For example, it’s hard to get a decent cup of coffee out of any major city. Sometimes it can even be hard to get a good one IN a major city . ‘Single, or double’ the waitress asks looking at me like it’s the most commonly asked question in the world. For some reason, coffee isn’t small, medium or large over here. All they want to know from me is whether or not I’d like a single or double shot of coffee. The size, or amount of milk poured in, is not even remotely up to me. One time, I got a coffee served in a soup bowl. I was confused to say the least. Another trend seems to be to serve a cafe latte with a plastic straw.  I guess the reasoning behind it is that it’s a coffee with much more milk therefore aligning it with the milkshake family.

Then there’s the food. Now I do love my Norwegian food, and I do getamungstit with both liver pate and brown goat’s cheese. It’s just that no matter where you live, it’s nice to change it up once in a while. Like go to a proper Italian restaurant for a wood fire pizza, or how about Greek for fried saganaki, and I’m simply hanging for some authentic Chinese dumplings. However, this is simply a no-can-do over here. These immigrants just aren’t around to set up their restaurants. Instead, we have a few Pakistani kebab stores, and a few Chinese restaurants that have clearly done the whole Norwegian interpretation of their food (making it more suitable to the Norwegian pallet), except all it does is break the heart of someone who actually knows how Chinese food is meant to taste (and let me tell you there’s much more to it than simply throwing in a bit of oyster sauce). So, you may ask, what’s all this whinging about? Why don’t you just try and make this at home? Just try and re-create some great Mediterranean or Asian dishes in the comfort of your own kitchen. Yes, of course, that is all completely possible, and it’s just what we’ve been trying do. It would just be nice, every once in a while, to have the option to go out. Other than that, I suppose we can always fly straight to Rome for pasta, or Paris for cheese. It is, after all, just a few hours away.

There is obviously a lot on offer in Norwegian cities. I’m sure Oslo has a wide selection of cafe’s and restaurants, and so does Bergen, which is the town I live close to. However, out here in the suburbs, around 30 kilometres from Bergen town, it is simply just not happening. There are supermarkets, check, shopping malls, check, petrol stations, check, but no hipster cafes or cool coffee bars. No wine bar down the road, or excellent Mediterranean restaurants close by. Sometimes this new mother would have loved to leave the house with my baby-in-pram, head down the road and immerse myself in an inspirational coffee house. Forget for a moment that my hair is unwashed, tied up in a hopeless bun, because I didn’t have time to wash my hair today; hungry and coffee craving, because it was just too hard to butter up a sandwich at home with an infant in tow; to see other new mothers there, with their jumpers on inside-out, no make-up and that desperate look on their faces saying ‘I need a coffee, and you better make it a strong one!!’

kaffe2 kaffe3 kaffe

 

 

pizza & old farms

When I lived in Melbourne, dinner at a restaurant was common practice several times a week, and Italian wood fire pizzas one of my absolute favourites. Now that I’m back in Norway, authentic wood fire pizza is unfortunately not so easy to come by, that is unless you make it yourself. So this Saturday, Matt bought a pizza stone, which is literally just a stone you heat in the oven and put the pizza on to bake. We made some the same day, and it was divine! I recommend simple toppings such as pepperoni, mozzarella, anchovies, parmesan and basil.

IMG_7609 IMG_7606IMG_7612

We also visited an old farm on the weekend, that didn’t even have a road connected to it. The weather was warm & sunny, and we walked through a little forrest to get there. The main house was from 1868 and it was all so typically Norwegian that I almost wanted to buy it, get some goats and live happily ever after!

IMG_7620 IMG_7621 IMG_7625 IMG_7627 IMG_7637 IMG_7639

1 2