Et tankekors

Kvinnene her er så modige, smilende forteller de meg at de har en 5 måneder gammel baby hjemme, eller en på snart åtte måneder, hvem passer på babyene, spør jeg, de svarer en svigermor, en søster, hva med ammingen sier jeg, og de ser på meg, den finnes ikke, mens de jobber 9 timers arbeidsdager, noen dager mer, fra babyene er 2 måneder gamle, men de har 3 måneders betalt mamma permisjon forsikrer de meg om, det var bare det at det var så hardt å kjøre motorsykkelen en time hver vei til jobb som høygravid, forteller hun ene, så hun måtte ta den første måneden fri før babyen kom. Hvor lang permisjon har dere i ditt land, spør en kvinne meg, ansiktet hennes er åpent og spørrende foran meg, litt lenger svarer jeg, men jeg klarer ikke si akkurat hvor lenge. Jeg klarer ikke formidle hvor heldig jeg er, og hvor urettferdig livet egentlig er, ikke her, ikke akkurat nå.

Kvinnene her er så modige. De klager ikke, de bare smiler, selv når hjertet deres er et helt annet sted.

Leave a comment

Your email adress will not be published.

Comment *