3 uker uten sosiale medier

Det begynte med at jeg kjente meg så sliten. Så lei. Telefonen var alltid innen rekkevidde. Instagram var verstingen. Jeg kunne forville meg inn i universet der og tiden bare forsvant. Tid er noe jeg verdsetter høyt. Tid til å gjøre yoga etter barna har lagt seg. Til å skrive litt på en novelle. Lese litt videre i en bok. Gå en tur en mild sommerkveld, bare puste dypt inn, være. Lese en avis. Se en film. Jeg har aldri vært en stor facebook eller instagram bruker. Men den lille tiden jeg brukte i løpet av en dag, eller kanskje mer begjæret mitt etter å endelig komme til et punkt i dagen hvor jeg kunne sette meg ned med telefonen, gjorde at jeg skjønte at noe måtte endres. Både meg og mannen min er soleklar på at vi ikke sitter med telefonen foran barna våre. Vi er sammen med dem, på ordentlig, når de er våkne. Vi vil ikke at barna våre skal ha foreldre som helt ukritisk sitter med en telefon i hendene og scroller. Derfor skjermer vi dem, hver eneste dag. Vi synes det er fint at sønnen vår på snart 3 år aldri bruker telefonene våre, eller spør om å få bruke de. Han leker, fantaserer, finner på ting. Han har ingen interesse for snap chat, eller andre apper. Det var først når han hadde lagt seg, at jeg grep etter telefonen. Og jeg ble bare så sliten av dette begjæret. Så, for 3 uker siden nøyaktig, bare sluttet jeg. Sluttet å logge inn på appene på telefonen min, på facebook og instagram. Sluttet å føle at jeg må dokumentere det hver gang jeg bestiger en fjelltopp, eller lager et godt middagsmåltid. Det er ikke noe galt i det, men jeg trengte bare en pause.

Den første uken var rar, jeg hadde kanskje abstinenser, for jeg var litt sur og hadde litt vondt i hodet. Etter den første uken var over, visse jeg at pausen hadde kommet til riktig tid. Jeg fikk plutselig et overskudd av tid, som jeg kunne bruke på positive ting, som yoga, jogging, lesing og andre ting jeg liker. Nå i den tredje uken, har jeg kjent på en følelse av at jeg virkelig er disconnecta, og at jeg sannsynligvis har gått glipp av utrolig mye. Men forskjellen er, at nå har jeg helt ærlig ikke lyst til å logge meg på igjen. Sannheten er at jo mer tid som går, jo mindre lyst har jeg til å logge meg på.

Jeg kommer nok tilbake til sosiale medier. Men akkurat nå, er det utrolig herlig å bare leve i virkeligheten, absolutt hele tiden!

Første uken i juli

Forrige uke var vi på ferie i Bærum, hos min fine kusine Isabella. Å kjøre til Oslo fra Bergen med to små barn gikk overraskende greit. Selv om det selvsagt var slitsomme øyeblikk inni der.

I Bærum har vi slappet av, hatt gode samtaler, sett på barna som leker så godt i lag, drukket vin, spist reker og nytt sommeren utendørs.

På veien østover kom vi over denne lille kafen i Eidfjord, hvor vi kjøpte skikkelig god kaffe og nydelige kanelknuter. Jeg blir så glad når du kan finne kvalitets kaffe og god hjemmebakst midt inni fjellheimen i Noregs land!