Tur i solskinn

I dag, 30 januar, er det som om våren er nær. Solen føles sterk mot kinnene mine og luen jeg hadde på meg under trilleturen måtte av til slutt. Fuglene kvitrer så smått. Freya ligger og sover i vognen sin, så fredfull, mens jeg er tankefull. Jeg går forbi et sted jeg husker jeg ofte stod og så utover fjorden mens Freya enda var i magen. Høsten hadde vært mild og jeg kom ofte hit når jeg gikk tur. På dette stedet tok jeg meg alltid en pause, tok inn det vakre synet av fjorden, av fjellene. Tenkte på babyen i magen, hun som lå der i mitt dype indre, sovende, omgitt av vann, koblet til kroppen min som et dyr i dvale. Tenkte på hvordan hun så ut, hvem hun var, hvem hun skal bli. Freya. Nå er hun her. En dag skal jeg fortelle henne hvordan jeg stod der og ventet på henne, tenkte på henne, drømte om henne. Jeg skal vise henne stedet her og hun skal få vite hvor mye jeg lengtet etter henne, den høsten i 2016.

IMG_3264

18.01.2013

For 4 år siden giftet jeg meg med den fineste mannen jeg vet om, som også er min aller beste venn.

Her er noen bilder fra bryllupet vårt i 2013, som ble holdt på en vingård i vindistriktet the Yarra Valley, utenfor Melbourne.

Sandra-Matt-206Sandra-Matt-245Sandra-Matt-170Sandra-Matt-203Sandra-Matt-213Sandra-Matt-97Sandra-Matt-114Sandra-Matt-9Sandra-Matt-37Sandra-Matt-57Sandra-Matt-20Sandra-Matt-226Sandra-Matt-62 Sandra-Matt-66 Sandra-Matt-71 Sandra-Matt-209 Sandra-Matt-246 Sandra-Matt-333

Sandra-Matt-374 Sandra-Matt-394 Sandra-Matt-400 Sandra-Matt-422 Sandra-Matt-442 Sandra-Matt-443 Sandra-Matt-446

January dayze

Godt nyttår! Ja, jeg synes det er ok å si det selv om det er 5 januar i dag, jeg er tross alt i barsel 🙂

Nå kjenner jeg på januar freden. Kjenner du den? Den stillheten som kommer etter at kasseapparatene har klirret alt for lenge, og maset i hodet har begynt å stilne. På lille nyttårsaften befant jeg meg i kø på rema 1000 og fikk nærmest et panikkanfall av å ta inn alt folk hadde handlet i vognene sine foran meg, og lyden av av varene som ble bliipet gjennom 6 åpne kasser. Julen er…stress, og jeg synes det er så trist at jeg føler det slik. Det er selvsagt utrolig fint å være sammen med familien, og selve juleaften og 1. juledag er veldig fredfulle, men det er liksom alt rundt som blir så vanskelig. Innkjøp, tanker, forventninger, korte dager, alt maset om når butikkene er åpne, hvem som skal få hva i gave, etc. etc. Nå som januar er her, og roen virkelig har senket seg, kan jeg endelig puste ut og virkelig slappe av i barselboblen. Senke skuldrene og bare ta hver dag som den kommer. Ikke planlegge noen ting, ikke nettshoppe eller tenke for mye. Det er godt.

I dag har det vært litt sol og klart vær, så jeg har gått meg en kjempefrisk tur ute med Freya i barnevogn. Nå skal vi hente storebror i barnehagen, litt tidligere enn vanlig, men som en hyggelig overraskelse for han og fordi jeg savner han. Det er så utrolig fint å være i mamma permisjon og jeg er takknemlig for hver eneste dag!

img_2990