Sensommer

Det har vært en fin uke, og en slags sommer følelse har ligget i luften hele dagen, men når kvelden kommer, og lyset tar en annen form rundt 9-tiden, og senere når det plutselig er helt mørkt ute klokken 11, forstår man at det er sant. Høsten er nær. Rutinene har tatt over livene våre igjen, etter en lang sommerferie med sene kvelder, både for oss og lille O, og jeg kjenner at det på en måte er godt, hvordan man som foreldre trenger disse ritualene; faste leggetider og resten av kvelden til å sitte i en stile stue, titte ut av vinduet og se lyset skifte form, fundere, skrive, lese. O finner fremdeles gjenstander i huset som han forteller meg at tilhører ninni, bestemor fra Australia. Det er sant, og jeg aner ikke hvordan han vet det. I kveld, som alle andre kvelder denne uken, etter at jeg hadde sunget «bjørnen sover» mens han lå i sengen sin, fortalte han meg nok en gang om ninni som reiste avsted i et fly. Han vet dette, husker det så godt. Og han er bare akkurat fylt 2 år. Han forstår så mye, tar til seg alt som en svamp, funderer og tenker på ting, og husker. Mest av alt husker han så vanvittig godt.

Jeg veksler mellom å være klar for høsten og ikke. Noen øyeblikk tenker jeg at det skal bli godt, at det er noe deilig ved det å gå mot mørkere tider. At man kan gjemme seg litt i det, i mørket, ikke hele tiden være så eksponert, så utsatt, som man er i lyset. I andre øyeblikk får jeg panikk av det, orker ikke tanken på å gå inn i mørket, gi slipp på alt lyset, og alt håpet som ligger i det.

Denne høsten blir uansett annerledes, og jeg har derfor mindre panikk nå enn jeg har hatt tidligere år på denne tiden. I november kommer nemlig noen vi venter på. O blir storebror. Vi blir foreldre for andre gang. Jeg aner med andre ord ikke hvordan høsten skal bli. Mørk, ja. Regnfull, helt sikkert. Men den bringer også med seg dette store og ubeskrivelige, dette levende og mirakuløse, dette udødelige håpet som vi mennesker lever for. Disse øyeblikkene som gjør oss til alt det som vi er.

IMG_0949

2 Comments på Sensommer

  1. Siren
    Monday, 22. August 2016 22:50

    Sandra, det du skriver om aa vaere usikker paa hvorvidt du skal glede deg eller grue deg over hosten og morket som kommer, det tror jeg kan komme av at vi mennesker alltid vil soke “noe bedre”, “noe annet” enn hva som er tilgjengelig for oss akkurat der og da. Men, som jo du ogsaa vet saa godt: – it is what it is…and it is lovely! If not – we usually do something about it : )
    Noen ganger saa tar det litt tid, men det ordner seg! (Den lyse tiden kommer jo ogsaa tilbake : )

    PS: jeg har klarert fri fra jobb perioden 24/12-22/01, er naa paa flybillet sok, og gleder meg kjempe mye til aa se deg, Matt, O og lille -?- xxxx

    Reply
    • Sandra
      Wednesday, 24. August 2016 19:39

      Du har helt sikkert rett i det, Siren. Og det er jo mye fint med høsten og; rotgrønnsaker og sopp i butikkene, fine farger i naturen, etc. MEN jeg har alltid hatt en forbi mot denne tiden, mot det å gå inn i vinteren igjen. Man venter så innmari lenge på våren, og sommeren, så vips er det plutselig over! Jeg er ikke fan av dette mørket, og frykter det nærmest. Men som du sier, det er som det er, vi kan ikke slippe unna det. Og vinterens høydepunkt: besøk av deg! <3

      Reply

Leave a comment

Your email adress will not be published.

Comment *