Kvinnedagen

I dag er det 8 mars og kvinnedagen.

Eg har skreve eit innlegg til lokalavisene i Nordhordland, på nynorsk (sidan det er målforma avisene brukar). Eg synes det er viktig å beherska begge målformer, og er glad for å kunne skriva både på bokmål og nynorsk i denne bloggen. Her kjem innlegget:

Den 8 mars markerast den internasjonal kvinnedagen verda over. Medan mange europeiske og vestlege land slit med å hindra at kvinner vert diskriminerte i arbeidslivet, kan Norge klappa seg på skuldra med god grunn. Vårt lovverk og vår velferdsmodell sikrar at kvinner har høve til å kombinera arbeid og familie på ein reell og funksjonell måte. Vi treng ikkje reisa langt for å sjå at dette ikkje er tilfelle i andre deler av Europa. I land som Tyskland, Italia og Portugal har kvinner med høgare utdanning nærmast slutta å føde barn, fordi dei ynskjer å bruka utdanninga si i arbeidslivet i staden for å risikera å verta ufrivillige husmødre på heiltid. Velferdsordningar som 49 veker foreldre pengar, subsidierte barnehageplasser og ekstra sjukedagar for å vera heime med borna er ikkje å oppdriva utanfor Skandinavia, og det er i hovudsak dette som skal til for at kvinner, så vel som menn, skal kunne ha ein reell sjanse til å kombinera familieliv med arbeidsliv.

Her heime er vi i mellomtida flinke til å aldri vera nøgde med det vi har. Eg seier ikkje at alt er perfekt, men denne kvinnedagen kjenner eg faktisk for å juble over kor utrulig godt vi har det. LO og ei rekkje feministar har heilt sikkert tenkt å bruka dagen på å klaga over at kvinner i større grad vel å jobba deltid etter at dei har fått ungar. For meg handlar kvinnedagen i staden for om valet til å gjera nettopp dette.

Nemleg, valet til å vera heima med barnet det første leveåret med betalt foreldrepermisjon, delt mellom begge foreldra. Valet til at ein av foreldra kan fortsetja å vera heime med barnet etter eittårsdagen, med kontantstøtte på 6000 kroner kvar månad fram til barnet fyller to år. Valet til å heller nytta seg av ein barnehageplass og betale ein lav sum for dette kvar månad.

Så om kvinner, eller menn, vel å jobba 60 eller 80 prosent for å bruka meir tid med borna sine mens dei enno er små, kva er eigentleg problemet med dette? Er det ikkje opp til den enkelte familie å bestemma kva som fungerer for dei? Ulike familiar har ulikt forbruk, og så lenge ein får sitt eige budsjett til å balansera, er det vel ikkje naudsynt for LO eller nokon andre å blanda seg inn. Ein ting er ufrivillig deltid, men det er ei anna sak, og dei to sakene bør aldri vurderast som eit problem med same løysing. Realiteten er at mange kvinner og menn ynskjer å vera tilgjengeleg for borna sine i større grad, og dette løyser dei ved deltidsarbeid. Som samfunn har vi alt igjen for at borna kjenner seg prioriterte av foreldra gjennom barndommen.

Denne kvinnedagen er eg takksam for at eg bur i eit land som Noreg. For at eg har mogligheita til å få born OG framleis kunne gjera det eg vil i arbeidslivet. For at eg ikkje kan få sparken fordi ungen min er sjuk, og for at eg framleis hadde den same jobben å gå tilbake til etter eg hadde vore i foreldrepermisjon. For at eg kan senda sonen min til ein trygg og god barnehage der eg veit han blir tatt godt vare på kvar einaste dag, og betale ein latterleg lav sum for dette kvar månad. For at eg som kvinne kan få dei borna eg ynskjer, utan å måtte tenka på dei økonomiske tapa eller åfrykta at det ikkje er plass til småbarnsmødre i arbeidslivet.

Vi er nok ein gong dei heldigaste i verda denne kvinnedagen.

 

1 Comment på Kvinnedagen

  1. Siren
    Wednesday, 9. March 2016 23:13

    Til syvende og sist skaper omstendighetene holdninger, ogsaa de omstendighetene som tilrettelegges for i form av statlige vedtekter.

    Jeg har vaert kvinnelig arbeider i mannsdominerende arbeid i Norge i over ett 10 aar. (Kanksje ikke lenger mannsdominerende, naar det snakkes om Norge.)
    Naa jobber jeg med kostnadsestimering ved et lite skipsverft i en mindre by i ett annet vestlig land. Under intervjuet ble jeg spurt hvorvidt jeg kunne forholde meg til eventuelle kommentarer som maatte komme fra kollegaer (mannlige kollegaer). Her var ‘jentene’ opprinnelig kun ansatt I administrasjonen, mens ‘guttene’ driver butikken I produksjonen. To ganger har jeg blitt spurt om jeg har gaatt meg vill, naar jeg har tatt runden ute paa verftet for aa studere arbeidet som paagaar.

    Det er i mange tilfeller her, at det i produksjonen jobbes flere skift, samt helger. Samtidig er det i mange tilfeller i denne byen ogsaa slik at kvinner jobber deltid. Oftest er det kanskje dem som kjorer barna til og fra skolen, hvilket jo avhenger av at man har en kortere arbeidsdag. Fedre tilbringer gjerne mindre tid sammen med sine barn enn barnas modre. Avstandene mellom far og mor blir ogsaa storre, naar far jobber 125 % for a dekke inn for mors tapte 25 %. Sjansen for at ett familie forhold ryker er der. Spesielt dersom det ikke er familien selv som har valgt logistikken i sin hverdag. Det er fint aa faa aksept for aa avslutte arbeidsdagen tidlig slik at man kan hente barn paa skole og i barnehage. I Norge er det heldigvis ikke bare kvinner som blir akseptert for dette.

    I avisene her har det i uker vaert annonsert for arrangementer i anledning kvinnedagen. Da handler det om tilstelninger som en bedre middag, med underholdning i form av innlegg holdt av kvinner. Kvinner som typisk har traadd ut av den tradisjonelle kvinne rollen, og dermed oppnaadd fantastiske maal. Kvinner som fremdeles er modre og partnere til menn. Kvinner som vi har sett lignende typer av i hver minste krok i Norge i over ett 10 aar.

    Holdninger som bunner i at et lands stat ikke har valgt aa tilrettelegge for utskilling av forskjeller i rettighetene for kvinner og menn. Slike holdninger er UT I Norge.
    Kvinnedagen i Norge handler ikke om en aften med en bedre middag for dem som er kvinner. Jeg er enig med deg Sandra, i Norge handler kvinnedagen om aa feire de valgmulighetene kvinner og deres partnere har.

    Reply

Leave a comment

Your email adress will not be published.

Comment *