baby time

There is no greater joy than being at home with a 7 week old baby. Every morning I wake up feeling the warmth of his little body next to mine, his silent breathing, eyes closed, the warmth from the blanket embracing both our bodies. Time stops, rain on the window, the sound of the autumn wind rushing by outside. Small feet up against my tummy, little hands on my chest. The world stops for no one, except us. Right here, right now.

IMG_8385

crazy, english summer

There is nothing that screams melancholy more than Faithless does, well to me at least.
Their tracks remind me of my youth – young & vulnerable, and bound up in a quest for love & affirmation.
This track is particularly dear to me – crazy english summer – and the lyrics make me feel sombre & quiet inside, in the most beautiful kind of way:
Fields of fire that passed the train.
The sky is victorious but here comes the rain.
Friday is taking me home again,
And I’ve nothing but you on my mind.
Grass is greener without the pain,
I think that I’m changing but I’m just the same
My sun is a ascending again
And I’ve nothing but you on my mind
Sometimes I feel like I’m glad to be free,
Sometimes I still want your arms around me
Sometimes I’m glad to have left you behind,
The Crazy English Summer has put you back on my mind.
Life’s a riot a lover a friend,
Pity the day that it has to end
Friday come speed me home again,
I’ve nothing but you on my Mind.
Sometimes I feel like i’m fine on my own,
Fifty Thousand miles from home.
Sometimes I’m weak and the past is my guide,
Summer returns and puts you back on my mind
hqdefault untitled9

 

Etterlysning: sunt, norsk bondevett

Det har blitt skrevet en del ting i media den siste tiden som har tvunget meg til å sette pauseknappen på ammetåken for å skrive et par ord selv….

Det er ikke lett å være norsk i Norge i dag. Det er jo tross alt så mye man må forholde seg til. Fedrekvoter, subsidierte barnehageplasser, foreldrepermisjon med 80% lønn, eller 100%? I tillegg har man livsviktige ting å passe på, som for eksempel at man føder barnet sitt før 1. september for å unngå å matte gå hjemme i over ett år (Gud forby), og ikke minst at barnet ikke bør veie mye over 3 kilo når det blir født. Vi har jo tenkt å få formen tilbake ganske kvikt. Glem konfliktene i Midtøsten, IS, hodehugging og ebola virus. Vi sitter jo tross alt her med en regjering som ikke vil oss det beste!

Eller?

For vel 3 uker siden fødte jeg mitt første barn. En vakker, frisk og velskapt gutt på 3.8 kilo, med 10 fingre og 10 tær. Han er fantastisk. Jeg er nå hjemme i mamma permisjon, med full lønn selvsagt, for slikt er jo en selvfølge her til lands. I tillegg fikk jeg et brev i posten i går, fra NAV, med informasjon om at jeg nå også skal få barnetrygd til barnet mitt hver måned, ja ekstra penger i kassen, bare fordi, men selvsagt, en selvfølge for noen. Jeg var inntil nylig bosatt i Australia, med jobb, hus og mann. Livet var godt for to voksne uten barn i en storby,  uten ansvar, uten trang til verken barnehageplass , kort vei til jobben eller fleksibel arbeidstid. Da vi bestemte oss for at tiden var inne for å stifte familie, forstod vi hva vi stod ovenfor down under: mamma permisjon på kun 12 uker til minstelønn, dyre, private barnehager, ingen garanti for å få jobben tilbake etter endt permisjon, diskriminerende arbeidsplasser og kvinnelige, barnløse sjefer på 40 som står klare til å gjøre livet ditt til et helvete når du kommer tilbake på jobb med halen mellom beina som arbeidene småbarnsmor. For hvordan våger du å tro at de to rollene skal kunne kombineres? Og hvordan kan du overlate barna dine til å bli oppdradd av fremmede (i barnehagen?) Shame on you.

Så vi dro til Norge. Landet hvor både olje og honning flyter, sammen med folkelige verdier og moderne meninger rundt hva som er en forsvarlig familie politikk. Vi dro til landet hvor det har blitt bestemt at vi, som foreldre til ett barn, skal få 970 kroner ekstra i måneden bare fordi, men selvsagt, en selvfølge for noen. De som aldri har bodd utenfor Norges grenser, og ikke har kjent på kroppen hvordan en nasjons intern politikk verken er basert på snillisme eller sosialisme.

Perspektiver. De er viktige å ha. Uten dem, kan selv den mest forsvarlige politikken virke som et brudd på menneskerettighetene.

Å kunne unnfange et barn og bære det frem til termin, for så å føde et velskapt barn. Finnes det en større velsignelse? Ikke om vi skal tro TV Norges neste storsatsing, ”Ønskebarn”. Selv gråter jeg en skvett hver gang reklamen kommer på tv . Barseltårer, kanskje.

Det øyeblikket jeg fødte mitt eget barn, da han kom ut av kroppen min og jeg så det, med mine egne øyne, står ut som mitt livs største øyeblikk. Jeg ser for meg at når livet mitt en dag flasher foran øynene mine, vil dette synet, og øyeblikket, spilles om og om igjen på netthinnen min.

Kroppen min er ikke den samme, og hvorfor skulle den være det? Jeg stryker meg over magen, den som nå er større enn før, og tenker at der inne bodde han, gutten min, i 9 måneder, før han kom ut til meg som ved et mirakel jeg enda ikke helt forstår. Jeg er ikke den samme. Hjertet mitt er for første gang fullstendig overfylt av kjærlighet. Til tider føles det som om det skal briste. Hvorfor skulle da kroppen min være den samme? Og hvorfor skulle dette være et mål? Derfor var det trist å lese en rekke artikler i Aftenposten forrige uke, om hvordan Norske gravide kvinne slanker seg under svangerskapet for å føde et barn med lav fødselsvekt, og at dette til og med er sett på som status i visse kretser. I tillegg er presset med å komme i gang med trening etter fødselen høyere enn noen gang, gjerne samme uken som man har født. Den første gang jeg leste om dette var da Caroline Berg Eriksen, a.k.a Fotballfrue, poserte i blondetruse og med sixpack 4 dager etter fødselen av datteren sin, som for øvrig veide kun 2.8 kg. At dette har nå blitt noe som vanlige jenter i blant oss (d.v.s jenter som ikke direkte lever av utseende sitt) prøver å gjenskape, er hårreisende. Kroppen trenger hvile etter en fødsel, ikke trening! I Afghanistan skal kvinnen hvile i 40 dager etter en fødsel, og andre familiemedlemmer kommer på døren både for å vaske huset og lage middag. Er det ikke da et paradoks at vi i heldige Norge skal klare alt dette selv, og i tilegg se ut som om vi aldri har vært gravid en uke etter etter fødselen?

Nei, det er ikke lett å være norsk i Norge i dag. Det er faktisk fantastisk. Men midt oppe i alt det fantastiske er det en fare for at vi holder på å glemme hva som betyr noe, og hva som ikke gjør det. Med ekstrem rikdom og velstand, blir bagateller lett til problemer, og befolkningen mister fotfeste. La oss for Guds skyld beholde det sunne, norske bondevettet – det er stikkord for en fornuftig og nøktern fremtid her til lands.