Med i bagasjen

Det er nå snart 4 år siden vi flyttet fra Australia til Norge. Jeg kjenner at jeg i denne perioden har fornorsket meg en del, og dette blir spesielt tydelig når jeg nå er tilbake i Australia. Så, her kommer listen over ting jeg akter å ta med meg tilbake til Norge:
– den følelsen, når jeg går ned gaten og solen skinner meg i ansiktet, og hva som helst kan skje, like rundt hjørnet
– Mer yoga! Australia er så påvirket av østlige filosofier, og jeg var og det når jeg bodde her. Jeg innser nå at jeg har mistet dette i Norge, men jeg skal heretter jobbe hardt for å opprettholde denne viktige delen av meg.
– Mindre fokus på materielle ting! I Norge går vi mye innendørs og forståelig nok blir vi opptatt av hva vi har rundt oss. I Australia er man mye ute og fysiske ting blir mindre viktig. Det er så befriende synes jeg.
– Å snakke med fremmede babyer! Her nede både smiler og snakker folk i alle aldre med babyene rundt seg. En så fin ting å gjøre.
– Å be naboer inn på en kopp kaffe! Dette er noe jeg gjør allerede, men som jeg absolutt kan bli flinkere til.

En fantastisk reise

Å reise på ferie til Bali med to små barn, hadde definitivt sine utfordrende øyeblikk. Som når vi besøkte et tempel på en klippe, og treåringen spant rundt slik at jeg nesten mistet pusten. Eller når den ni måneder gamle babyen min vekket meg med 39.9 i feber midt på natten og jeg ikke ante hva som feilte henne. Det var tøft på den 12 timer lange flyturen fra København til Singapore, når babyen ikke ville sove og vi skiftet på å gå rundt i flyet med henne siden hun bare gråt når vi satt i ro.
Men mest av alt, var turen fylt med gode øyeblikk. Som når vi alle fire lå i den kjempestore sengen på hotellrommet og sov i 12 timer non stop etter den lange flyturen. Og å våkne med begge barna inntil meg hver eneste morgen. Eller når vi hver kveld, etter middag, gikk til en liten kafé hvor de hadde fantastisk god kaffe og enda bedre gelato. Jeg var evig takknemlig for øyeblikket da vi stod på pedang pedang stranden og så den vakre solnedgangen derfra. Og etterpå synet av O som ville bade i halvmørket, og følelsen av den fløyelsmyke sanden under føttene mine. Jeg er takknemlig for besøket til tempelet i sjøen, Tanah Lot, og for den vakre kjøreturen gjennom Uluwatu, for ord skrevet på vegger som fikk meg til å forstå at denne veien vi ferdes på, akkurat nå, er den riktige for oss.

Oss fire.

 

 

 

 

Nå er vi i Queensland, staten hvor mitt australske eventyr startet en gang for mange år siden (15 år siden, kan nesten ikke tro det). Vi har tatt in på vår fine Airbnb, midt i Burleigh Heads. Rett over gaten fra leiligheten vår har vi plenty med kafeer og restauranter, et supermarked og et yoga studio. Sistnevnte skal jeg kjøpe et klippekort til i morgen. Det tar fem minutter å gå ned til stranden. Sanden er så hvit, havet så blått. Det er nesten som jeg tror at synet mitt spiller meg et puss.
Om morgenen sitter vi på terrassen med kaffekoppen, mens barna leker rundt oss, og føler oss så heldige, så takknemlige.

Et tankekors

Kvinnene her er så modige, smilende forteller de meg at de har en 5 måneder gammel baby hjemme, eller en på snart åtte måneder, hvem passer på babyene, spør jeg, de svarer en svigermor, en søster, hva med ammingen sier jeg, og de ser på meg, den finnes ikke, mens de jobber 9 timers arbeidsdager, noen dager mer, fra babyene er 2 måneder gamle, men de har 3 måneders betalt mamma permisjon forsikrer de meg om, det var bare det at det var så hardt å kjøre motorsykkelen en time hver vei til jobb som høygravid, forteller hun ene, så hun måtte ta den første måneden fri før babyen kom. Hvor lang permisjon har dere i ditt land, spør en kvinne meg, ansiktet hennes er åpent og spørrende foran meg, litt lenger svarer jeg, men jeg klarer ikke si akkurat hvor lenge. Jeg klarer ikke formidle hvor heldig jeg er, og hvor urettferdig livet egentlig er, ikke her, ikke akkurat nå.

Kvinnene her er så modige. De klager ikke, de bare smiler, selv når hjertet deres er et helt annet sted.

Bali!

Nå er vi på Bali!

Vi tok fly fra Bergen til København, videre til Singapore, og fra Singapore til Bali. Mange timer tok det, men det var vel verdt det!

Vi har vært her en uke alt, og det er fantastisk her. For det første: verdens beste frokost buffet på hotellet vårt, med masse frukt, pannekaker, croissanter, juicer og balinesisk kaffe (veldig sterk, ekstra god). For det andre: perfekt temperatur, cirka 28 grader i luften og 24 i vannet! For det tredje: Asia, jeg elsker deg. Har alltid vært en stor fan av sørøst Asia, og det er bare så deilig å være tilbake her. Meg og mannen reiste masse hit før vi fikk barn, og det er en stor glede å kunne få ta med våre to små på nye eventyr.

Nå har vi en uke til her på Bali, før vi drar videre til Australia.

Stillhet

Oj, når har det vært stille her. Det har vel hatt en del med at denne sosiale medie pausen min også har betydd en pause fra internet generelt. Jeg har måttet prioritere en del de siste månedene, innsett at ikke alt kan utrettes hele tiden. Jeg har prioritert søvn og tid til å roe ned når Freya sover, trening og yoga om kveldene for å komme litt i form igjen etter graviditet og fødsel. Barna krever sitt når de er våkne og hjemme begge to, så det blir i grunn liten tid til å gjøre så mye som jeg selv skulle ønske til tider.  Det er mye som blir med tanken, og jeg må bare tillate at hovedfokuset mitt er barna og familie liv nå. Men jeg vet at denne intense perioden er kort, og at etterhvert vil det nok bli bedre tid til andre ting.

I dag har jeg gått en fjelltur med Freya, en aktivitet man ikke kan ta for gitt på vestkysten av Norge iallefall!

Det har regnet i snart 3 måneder i strekk (mer eller mindre)…. 

Det har vært et par fine solnedganger innimellom, som denne

Mye god lørdagspizza kan kompensere for en ekstremt dårlig vær-sommer!

 

Fedje

Forrige uke tok vi oss en tur til vakre Fedje.

Fedje er en øy i havgapet, utenfor Austrheim kommune i Nordhordland.

Å ankomme Fedje med fergen, er som å ta et stort og herlig steg tilbake i tid.

Øyen har små, hvite hus overalt, og et lite sentrum med tonnevis av sjel. En landhandel, en nærbutikk, og noen utrolig fine kafeer og restauranter.

Jeg er helt frelst i Fedje nå. Tenk å ha en liten hytte på denne øyen en gang i fremtiden? Oh lykke!

Vi spiste italiensk pizza på Kafe Losen. Anbefales!

Det var så dreamy på Fedje denne dagen. Måtte bare ta masse bilder.

3 uker uten sosiale medier

Det begynte med at jeg kjente meg så sliten. Så lei. Telefonen var alltid innen rekkevidde. Instagram var verstingen. Jeg kunne forville meg inn i universet der og tiden bare forsvant. Tid er noe jeg verdsetter høyt. Tid til å gjøre yoga etter barna har lagt seg. Til å skrive litt på en novelle. Lese litt videre i en bok. Gå en tur en mild sommerkveld, bare puste dypt inn, være. Lese en avis. Se en film. Jeg har aldri vært en stor facebook eller instagram bruker. Men den lille tiden jeg brukte i løpet av en dag, eller kanskje mer begjæret mitt etter å endelig komme til et punkt i dagen hvor jeg kunne sette meg ned med telefonen, gjorde at jeg skjønte at noe måtte endres. Både meg og mannen min er soleklar på at vi ikke sitter med telefonen foran barna våre. Vi er sammen med dem, på ordentlig, når de er våkne. Vi vil ikke at barna våre skal ha foreldre som helt ukritisk sitter med en telefon i hendene og scroller. Derfor skjermer vi dem, hver eneste dag. Vi synes det er fint at sønnen vår på snart 3 år aldri bruker telefonene våre, eller spør om å få bruke de. Han leker, fantaserer, finner på ting. Han har ingen interesse for snap chat, eller andre apper. Det var først når han hadde lagt seg, at jeg grep etter telefonen. Og jeg ble bare så sliten av dette begjæret. Så, for 3 uker siden nøyaktig, bare sluttet jeg. Sluttet å logge inn på appene på telefonen min, på facebook og instagram. Sluttet å føle at jeg må dokumentere det hver gang jeg bestiger en fjelltopp, eller lager et godt middagsmåltid. Det er ikke noe galt i det, men jeg trengte bare en pause.

Den første uken var rar, jeg hadde kanskje abstinenser, for jeg var litt sur og hadde litt vondt i hodet. Etter den første uken var over, visse jeg at pausen hadde kommet til riktig tid. Jeg fikk plutselig et overskudd av tid, som jeg kunne bruke på positive ting, som yoga, jogging, lesing og andre ting jeg liker. Nå i den tredje uken, har jeg kjent på en følelse av at jeg virkelig er disconnecta, og at jeg sannsynligvis har gått glipp av utrolig mye. Men forskjellen er, at nå har jeg helt ærlig ikke lyst til å logge meg på igjen. Sannheten er at jo mer tid som går, jo mindre lyst har jeg til å logge meg på.

Jeg kommer nok tilbake til sosiale medier. Men akkurat nå, er det utrolig herlig å bare leve i virkeligheten, absolutt hele tiden!

Første uken i juli

Forrige uke var vi på ferie i Bærum, hos min fine kusine Isabella. Å kjøre til Oslo fra Bergen med to små barn gikk overraskende greit. Selv om det selvsagt var slitsomme øyeblikk inni der.

I Bærum har vi slappet av, hatt gode samtaler, sett på barna som leker så godt i lag, drukket vin, spist reker og nytt sommeren utendørs.

På veien østover kom vi over denne lille kafen i Eidfjord, hvor vi kjøpte skikkelig god kaffe og nydelige kanelknuter. Jeg blir så glad når du kan finne kvalitets kaffe og god hjemmebakst midt inni fjellheimen i Noregs land!

1 2 3 13